Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Permetrin krem og resistensproblematikk



Fråga: På et apotek selges det mye permetrin 5% krem (Nix/Permetrin) for behandling av skabb. Etter dialog med kundene, viser det seg at de ikke har vært til lege og har ikke påvist skabb. De tar gjerne flere kurer for å være sikker. Mange har kløe, men ikke på hender, lyske, midje, håndledd eller albuer. Apoteket mener det er et stort overforbruk/feilbruk, og er også bekymret for resistentutvikling. Har RELIS noen tanker om dette?

Svar: I Smittevernveilederen er det beskrevet behandlingsanbefalinger for skabb. Førstevalg for behandling i Norge er permetrin 5% krem. Permetrin 5% krem kan også brukes av gravide, ammende og barn ned til to måneders alder. Skabb forsvinner ikke av seg selv og skal alltid behandles. Alle familiemedlemmer og nærkontakter bør behandles samtidig. Hele hudoverflaten unntatt ansikt og hodebunn behandles. Smør også huden mellom fingre og tær, i armhuler, navle, ytre genitalia og sete. Etter minst 12 timer bør man dusje eller bade. Har man vasket hendene før åtte timer har gått, bør hendene smøres på nytt. For vellykket behandling er det viktig at klær, håndklær og sengetøy enten vaskes på 60°C eller oppbevares uten hudkontakt i tre døgn i romtemperatur, helst pakket inn i plastposer. Dette bør skje direkte etter at man har hatt permetrin krem på i 8-12 timer (1).

Verken Smittevernveilederen eller Norsk elektronisk legehåndbok nevner noe om permetrin og resistensutvikling (1, 2). I UpToDate og i Norsk legemiddelhåndbok angis at hvis resistens ser ut til å være den mest sannsynlige årsaken til behandlingssvikt, bør behandling med et alternativ antiskabbmiddel forsøkes. Øvrig resistensproblematikk er ikke omtalt (3, 4).

I European guideline for the management of scabies er det angitt at resistens mot antiskabbmidler, inkludert permetrin og ivermektin, er et økende problem. Hvilken effekt omfattende behandlingsregimer har på resistensutvikling krever fremtidige studier (5).

En artikkel fra 2017 omtaler økende resistensutvikling ved bruk av skabbmidler de siste årene, deriblant permetrin. I 1994, før det ble utbredt bruk av permetrin, ble skabbmidden drept innen en time etter in vitro eksponering for legemidlet. I år 2000 forble 35% av skabbmidden fra samme populasjon levende etter tre timer. Selv om det ikke finnes publikasjoner som bekrefter klinisk resistens hos mennesker, finnes det flere rapporter, og det er et bekreftet tilfelle av resistens hos hunder (6).

Resistensutvikling utgjør et stort problem på grunn av de plagsomme symptomene ved skabb, høy helsekostnad, mulige komplikasjoner og sosial stigmatisering. Vedvarende tegn og symptomer etter skabbehandling kan skyldes flere årsaker, blant annet feil diagnostisering, feilbehandling, dårlig etterlevelse av behandling eller feil bruk av krem, reinfeksjon og resistensutvikling. Potensielle løsninger på resistensproblemet kan være nyere legemidler, insektsregulerende midler og vaksinasjon. Det vil sannsynligvis ta flere år før en effektiv vaksine mot skabb er tilgjengelig på markedet (6).

KONKLUSJON
Førstevalg for behandling av skabb i Norge er permetrin 5% krem. Skabb forsvinner ikke av seg selv og skal alltid behandles. Resistens mot antiskabbmidler, deriblant permetrin, er et økende problem, og resistens ser ut til å være den mest sannsynlige årsaken til behandlingssvikt. Det vil derfor være tilrådelig å anbefale behandling kun til de som har fått påvist skabb for å redusere unødvendig bruk og resistensutvikling.

Referenser:
  1. Folkehelseinstituttet. Smittevernveilederen. Skabb - veileder for helsepersonell. https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/ (Sist oppdatert: 6. februar 2019).
  2. Norsk elektronisk legehåndbok. Skabb. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 14. februar 2019).
  3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. T16.7.1 Skabb. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 28. april 2017).
  4. Goldstein BG et al. Scabies: Management. Version 5.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 27. juli 2018).
  5. Salavastru CM et al. European guideline for the management of scabies. European Academy of Dermatology and Venereology 2017; 31(8):1248-53.
  6. Khalil S, Abbas O et al. Scabies in the age of increasing drug resistance. PLoS Negl Trop Dis 2017; 11(11).