Gitelmans syndrom og metylfenidat
Fråga: En pasient med Gitelmans syndrom og ADHD behandles med metylfenidat (Ritalin). RELIS har tidligere svart at hypokalemi ikke er en kjent bivirkning av metylfenidat. Er det noe i veien med å behandle den aktuelle pasienten med metylfenidat? Er det andre hensyn som bør vurderes ved Gitalmans syndrom og behandling med sentralstimulantia?
Svar: Gitelmans syndrom er en uvanlig årsak til hypokalemi. Den forårsakes av en mutasjon i genet for den tiazidfølsomme natrium-klor-kanalen i det distale nefronet. Man bør tenke på tilstanden ved uforklarlig hypokalemi og hypomagnesemi. Samtidig er det ofte lave verdier av kalsium i urinen. Prognosen ved Gitelmans syndrom ser ut til å være god, selv om det foreligger enkelte rapporter om rabdomyolyse og nyresvikt (1). I de godkjente norske preparatomtalene (SPC) til metylfenidat kapsler og tabletter angis det at legemidlet ikke har blitt undersøkt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet bør utvises hos disse pasientene. Videre oppgis ikke elektrolyttforstyrrelser, metabolsk alkalose eller endringer i kalium-, magnesium-, klor-, natrium- eller kalsiumnivå som kjente bivirkninger av metylfenidat (2, 3).
Det medisinske oppslagsverket Micromedex angir verken hypokalemi, kalsiummangel, metabolsk alkalose, elektrolyttforstyrrelse, hypomagnesemi, hypokloremi eller hyponatremi som kjente bivirkninger av metylfenidat (4).
Bivirkningsdatabasen til Verdens Helseorganisasjon (WHO)* inneholder totalt 53 rapporter på hypokalemi, kalsiummangel, elektrolyttforstyrrelse, hypomagnesemi, hypokloremi, metabolsk alkalose og hyponatremi, der 17 av rapportene er hypokalemi (5). Opplysning om bruk av andre legemidler, samt vurdering av årsak eller sannsynlighet for sammenheng mellom bivirkningene og legemiddelbruken er mangelfull i dette materialet. Tallene sier heller ingen ting om frekvensen av de meldte bivirkningene.
Ved søk i annen medisinsk litteratur har vi ikke funnet særskilte forholdsregler som må tas ved behandling med sentralstimulerende legemiddel hos pasienter med Gitelmans syndrom.
Pasienter med Gitelmans syndrom kan også ha symptomer som muskelkramper eller parestesier, oftest i forbindelse med feber, diaré eller oppkast (ytterligere magnesiumtap) (1). Artralgi, myalgi, muskelrykninger, muskelstrekk og muskelkramper er kjente bivirkninger av metylfenidat. Kvalme, magesmerter, diaré og oppkast er svært vanlige (>10%), eller vanlige (<10%) bivirkninger av metylfenidat. Gastrointestinale bivirkninger forekommer vanligvis i begynnelsen av behandlingen og kan lindres ved samtidig inntak av mat (2, 3).
KONKLUSJON
Vi har ikke funnet særskilte forholdsregler som må tas ved behandling med sentralstimulerende legemiddel hos pasienter med Gitelmans syndrom.
*) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at data ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet. Opplysningene kan ikke brukes for å dokumentere sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen eller til å vurdere frekvens av bivirkningen.
Referenser:- Hovland A, Bjørbæk E et al. Gitelmans syndrom – en differensialdiagnose ved hypokalemi. Tidsskr Nor Legeforen 2004;124: 1093-4.
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Ritalin, tabletter. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 7. november 2017).
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Ritalin, kapsler. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 7. november 2017).
- Micromedex® 2.0 (online). Methylphenidate (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 28. juni 2019).
- Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 1. juli 2019).