Utslett av fusidinsyre salve?
Fråga: Et lite barn på fire uker har fått utslett. Utslettet er spredt over hele kroppen, små røde prikker, uten vesikkelinnhold, som klør litt. Barnet er uten feber og luftveissymptomer, men litt irritabel. Utslettet har vart i 1,5 døgn, negativ CRP. Det startet med litt irritabilitet like før utbrudd av utslettet.
Mor har brystbetennelse (barnet ammes). Hun har fått råd om fusidinsyre (Fucidin salve), som er smurt på huden på brystvortene x 3 daglig. Mor startet behandling med fusidinsyre to dager før utslettet kom på barnet. Utslettet kan være en virusinfeksjon, men lurer på om fusidinsyre på huden til mor kan gi slikt utslett til barnet?
Svar: Dersom det er indikasjon for det kan fusidinsyre salve brukes på brystet selv om kvinnen ammer. Norsk legemiddelhåndbok oppgir at kun minimale mengder av legemidlet vil gå over i morsmelken, og risiko for påvirkning av barnet via morsmelken er følgelig liten ved bruk av terapeutiske doser (1). Fusidinsyre er generelt lite omtalt i internasjonal litteratur og vi finner ingen omtaler angående bruk ved amming unntatt to anerkjente oppslagsverk. Her refererer man til at dokumentasjon om overgang til morsmelk mangler (2, 3). Basert på norske anbefalinger konkluderer vi likevel med at bruk av fusidinsyre salve er forenlig med amming.
Selv om barnets eksponering for fusidinsyre via morsmelk er lav, kan vi ikke utelukke at barnet kan ha fått i seg fusidinisyre direkte fra brystet. Det bør sørges for at barnets hud/munn ikke kommer i direkte kontakt med hudområder som har blitt behandlet med fusidinsyre. Salven bør påføres like etter amming og vaskes av med klut og lunkent vann før neste amming for å redusere barnets eksponering for fusidinsyre (2-4).
Fusidinsyre salve inneholder flere hjelpestoffer som er kjent å kunne forårsake lokale hudreaksjoner eller irritasjon av øyne og slimhinner. Kløe og utslett er angitt som kjente, mindre vanlige (<1%) bivirkninger av fusidinsyre i den godkjente norske preparatomtalen (SPC) (5).
Det er vanskelig på bakgrunn av de gitte opplysningene å vurdere sannsynligheten for en årsakssammenheng mellom fusidinsyre og barnets utslett. Generelt vil en nær tidsmessig sammenheng mellom oppstart eller doseøkning av legemidlet og debut av bivirkningen styrke sannsynligheten for en årsakssammenheng, men det er heller ikke ukjent at bivirkninger kan oppstå lenge etter oppstart med et legemiddel. Likeledes vil opphør av bivirkningen ved seponering av legemidlet, og eventuelt residiv ved reeksponering være viktig for å sikkert knytte en bivirkning til et legemiddel. Reeksponering vil ikke alltid være etisk eller medisinsk forsvarlig, og ikke alle bivirkninger er reversible. Et annet viktig moment er utelukkelse av andre mulige årsaker.
Generelt skal det ved behov for antibiotikabehandling ved hudinfeksjoner brukes systemisk behandling og antibiotikaveilederen for aktuell indikasjon bør følges. Gule stafylokokker er den vanligste bakterien ved bakteriell mastitt. De fleste gule stafylokokker ved mastitt er betalaktamase-produserende og resistente mot vanlig penicillin. Ved mistanke om bakteriell infeksjon skal dyrkningsprøve av melken og hud tas. Ved behov for medikamentell behandling er dikloksacillin kapsler førstehåndsvalget (6, 7).
KONKLUSJON
Kløe og utslett er angitt som kjente, mindre vanlige (<1%) bivirkninger av fusidinsyre. Det er mulig at barnet har blitt eksponert for fusidinsyre via mor. Den tidsmessige sammenhengen mellom mors bruk av fusidinsyre og symptomstart hos barnet styrker sannsynligheten for en årsakssammenheng. Vi kan likevel ikke utelukke at barnets utslett kan skyldes noe annet enn mors bruk av fusidinsyre salve.
Dersom kvinnen skal fortsette lokal behandling med fusidinsyre salve på brystene, bør man iverksette tiltak for å redusere barnets eksponering for fusidinsyre. Salven bør påføres like etter amming og vaskes av med klut og lunkent vann før neste amming.
Referenser:- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Amming og legemidelr. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 15. mai 2019).
- National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Fusidic Acid. https://toxnet.nlm.nih.gov/lactmed (Sist oppdatert: 12. mars 2018).
- Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Janusmed amning. Fusidinsyra. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedamning/ (Søk: 17. mai 2019).
- RELIS database 2017; spm.nr. 11486, RELIS Vest. (www.relis.no)
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Fucidin salve. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 24. januar 2017).
- Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Mastitt. http://www.antibiotikaiallmennpraksis.no/ (Sist oppdatert: 20. juni 2019).
- Nasjonal kompetansetjeneste for amming. Oslo universitetssykehus. Brystspreng, mastitt og abscess. https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nasjonal-kompetansetjeneste-for-amming-nka (Sist oppdatert: 28. mai 2019).