Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Acetylsalisylsyre som beredskap til mistanke om hjerteinfarkt



Fråga: Medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk anbefaler i en artikkel at alle bør kjøpe acetylsalisylsyre (ASA) 160-300 mg reseptfritt og bruke det ved mistanke om hjerteinfarkt. Problemet er at det eneste produktet som selges reseptfritt med ASA inneholder 500 mg. Tablettene er filmdrasjerte og kan ikke deles. Avisartikkelen har ført til økt salg av ASA 500 mg reseptfritt. Hvilken informasjon bør man gi til kunder som kjøper dette produktet til bruk i nødstilfelle?

Svar: I nyhetssaken det vises til ble det spesifikt ikke gitt en anbefaling om at alle bør kjøpe acetylsalisylsyre reseptfritt til å ha i personlig beredskap: "Til tross for den åpenbare effekten, vil ikke Madsen gå ut med en generell anbefaling til folk om å gå til innkjøp av smertestillende med acetylsalisylsyre" (1). "Vi har ikke gått ut med en direkte anbefaling om å ha slike tabletter tilgjengelig, men det er en veldig effektiv førstehjelpsbehandling hvis man får hjerteinfarkt" (2). Det er likevel forståelig at noen av formuleringene i media kan tolkes til at dette er noe man bør gjøre: "Det kan være lurt for de over 65 år å ha disse tilgjengelig. Vi vet at det å tilføre 300 milligram acetylsalisylsyre reduserer risikoen for å dø betraktelig. Disse tablettene kan redde liv ved hjerteinfarkt" (1). "Så jeg har flere eksperter med meg når jeg sier at dette er noe alle over 65 år bør ha tilgjengelig" (2). Dette er ikke første gang bruk av ASA ved hjerteinfarkt slås opp i norsk media (av samme journalist), men også i 2016 ble det presisert av intervjuobjektet at "til tross for den åpenbart positive virkningen, vil ikke anestesilegen anbefale at folk hamstrer medikamentet for å ha det tilgjengelig i medisinskapet" (3).

ASA kan redusere risikoen for å dø ved hjerteinfarkt ettersom det gjør at blodforsyningen til hjertet blir opprettholdt. Risikoreduksjonen er størst dersom ASA blir gitt kort tid etter hjerteinfarktet. De fleste steder i Norge vil ambulanse/helsepersonell være tilstede i løpet av kort tid, men for pasienter som har økt risiko for hjerteinfarkt og som oppholder seg på steder hvor det kan ta lang tid før helsepersonell kan være tilstede vil det være en fordel å ha ASA tilgjengelig når man ringer 113. "Eldre som er i risikosonen bør vurdere å ha disse tablettene tilgjengelig" (1).

Statens legemiddelverk har i etterkant av siste runde av medieomtale om ASA og hjerteinfarkt gitt en presisering på sine hjemmesider der de understreker: "Før du kjøper legemidler som inneholder acetylsalisylsyre bør du snakke med fastlegen din. Dersom du får akutte brystsmerter må du kontakte 113 for å få råd selv om du har smertestillende med acetylsalisylsyre tilgjengelig. Rådfør deg med akuttmedisinsk helsepersonell og få bekreftelse før du inntar tabletten" (4).

Reseptfri omsetning av legemidler, inkludert pakninger unntatt fra reseptplikt, er regulert i lovverk og forskrifter. I Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek understrekes det at apoteket ved utlevering av legemidler uten resept særlig skal sørge for at legemidlene er forsynt med tilstrekkelig opplysninger om bruk, oppbevaring og holdbarhet, at kunden har tilstrekkelig opplysninger om legemidlene til at de kan brukes riktig. Apoteket skal også opplyse om mulige skadelige effekter, særlig hvis det er grunn til å tro at legemidlet vil bli brukt feil (5).

Dersom ASA anskaffes som beredskap for eventuelt hjerteinfarkt vil dette medføre at tabletten i de fleste tilfeller ikke vil inntas. Det bør gis informasjon om at man ikke skal ta tablettene fast uten etter forskrivning fra lege, og at bruk over tid spesielt gir økt risiko for blødning og gastrointestinale bivirkninger. Dersom pasienten skulle få et hjerteinfarkt er det viktigste å kontakte 113. Dersom man da får råd om å ta en tablett med ASA skal denne tygges for å gi ønsket effekt (4).

Selv om ASA 300 mg anses som tilstrekkelig for å redusere risikoen ved hjerteinfarkt er det ikke farlig for pasienter å innta ASA 500 mg. Det er heller ikke skadelig om pasienten får enda en tablett av helsepersonell etter å ha tatt en selv (4). Blødningsrisikoen øker ikke vesentlig ved å innta 500 mg ASA fremfor 300 mg, og nytten av ASA ved et hjerteinfarkt er langt større enn en "ekstra økning" i blødningsrisiko.

ASA 500 mg er markedsført både som filmdrasjerte og vanlige tabletter, og pakninger på inntil 20 tabletter er unntatt reseptplikt. Drasjeringen er ment for å lette svelging og det er ingenting i veien for å knuse eller dele tablettene (6). Dersom tabletten tas ved hjerteinfarkt skal den uansett tygges for å gi raskest mulig effekt (4).

KONKLUSJON
Verken Statens legemiddelverk eller andre har gitt en generell anbefaling om å kjøpe ASA for å ha i personlig beredskap ved et eventuelt hjerteinfarkt. For pasienter som har økt risiko for hjerteinfarkt og som oppholder seg på steder hvor det kan ta lang tid før helsepersonell kan være tilstede vil det være en fordel å ha ASA tilgjengelig. Dersom noen får akutte brystsmerter bør man først kontakte 113 selv om man har smertestillende med ASA tilgjengelig.

Ved salg av ASA uten resept bør apoteket gi informasjon om at man ikke skal ta tablettene fast uten etter forskrivning fra lege, og at bruk over tid spesielt gir økt risiko for blødning og gastrointestinale bivirkninger. Dersom man får råd om å ta en tablett med ASA ved mistenkt hjerteinfarkt skal denne tygges for å gi ønsket effekt. Det er uproblematisk i slike tilfeller om tabletten inneholder 500 mg ASA og ikke 300 mg.

Referenser:
  1. Wilthil JE. Denne tabletten kan redde liv. https://www.nrk.no/buskerud/denne-tabletten-kan-redde-liv-1.14641465 (Publisert: Sist oppdatert: 5. august 2019).
  2. Wilthil JE. Denne kan redde livet ditt. https://www.nrk.no/buskerud/denne-kan-redde-livet-ditt-1.12923580 (Publisert: Sist oppdatert: 1. mai 2016).
  3. Westeng K. Aspirin kan redde livet ditt hvis du får hjerteinfarkt: - Jeg har alltid to tabletter i lomma. https://www.nettavisen.no/livsstil/aspirin-kan-redde-livet-ditt-hvis-du-far-hjerteinfarkt---jeg-har-alltid-to-tabletter-i-lomma/3423823652.html (Publisert: 5. august 2019).
  4. Statens legemiddelverk. Reseptfri bruk av acetylsalisylsyre ved mistanke om hjerteinfarkt. https://legemiddelverket.no/reseptfri-bruk-av-acetylsalisylsyre-ved-mistanke-om-hjerteinfarkt (Publisert: 6. august 2019).
  5. Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek. §10. (Sist endret: 25. mars 2019).
  6. Oslo universitetssykehus (OUS). Knuse og delelisten, versjon 6. https://www.legemidlertilbarn.no/ (Sist oppdatert 12. september 2018).