Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Paracetamol ved tannfrembrudd



Fråga: Foreldre spør ofte om det er greit å bruke paracetamol i perioder med tannfrembrudd. Noen spedbarn er åpenbart mer plaget enn andre i perioden før tennene bryter frem, og selv om foreldre benytter seg av de vanlige tipsene om kjølige biteleker og lignende på dagtid, så plages barnet om natten og har hyppige oppvåkninger med gråt/uro. Et konkret eksempel er en mamma som merker svært tydelig effekt de nettene hun gir babyen paracetamol på kvelden, før innsovning. Hvor hyppig er det greit å benytte paracetamol ved leggetid på grunn av plager ved tannfrembrudd

Svar: Tannfrembruddet skjer uten sår, men det kan gi tannkjøttsmerter (trykk) og kløe. Det vanligste symptomet er økt sikling. Det er normalt at barn klør i gommene under tannfrembrudd. Plagene ved selve tannfrembruddet er vanligvis av lokal, ufarlig og forbigående karakter, men tannfrembrudd i seg selv kan påvirke immunsystemet og gjøre at sykdomssymptomer av annen årsak kan sammenfalle med tannfrembruddet. Generelle anbefalinger ved plager i forbindelse med tannfrembrudd er å gi barnet kjølige biteleker. Alternativt kan man gni/massere barnets gomme forsiktig med en finger (1-4). En lett forhøyet kroppstemperatur i forbindelse med tannfrembruddet er ikke uvanlig. Høy feber og/eller diaré skyldes derimot vanligvis ikke tannfrembrudd, men andre forhold og bør utredes (1-3, 5, 6).

Generelt anbefales det å unngå bruk av legemidler ved ubehag som skyldes tannfrembrudd. Dette gjelder spesielt lokalbedøvende midler som inneholder benzokain (for eksempel Dentinox) på grunn av risiko for methemeglobinemi (1-4, 7). Generelt blir alle lokalbedøvende midler som blir smurt på gommene fort skylt bort av barnets økte spyttproduksjon på grunn av sikling, og vil derfor kanskje ikke rekke å gi noen effekt. Når barnet svelger spytt iblandet medisinen, kan dette også dempe barnets svelgerefleks og skape ubehag fremfor bedring (1).

Paracetamol er førstehåndsvalg til barn som trenger smertestillende og/eller febernedsettende behandling fordi det generelt har lite bivirkninger. Barn i alle aldersgrupper, inkludert premature, nyfødte og spedbarn tolererer paracetamol, men man skal være oppmerksom på dosering og faktorer som kan øke toksisitetsfaren. Dette gjelder blant annet ved leverenzyminduksjon, sykdomstilstander der det er lavt glutationlager, leversvikt, barn som ikke spiser tilstrekkelig eller barn som er dehydrerte (8, 9). Dersom barnet får paracetamol og symptomene avtar, for eksempel færre oppvåkninger, må man vurdere når behandlingen skal stoppes. Febernedsettende/smertestillende kan også kamuflere andre symptomer og i noen tilfeller føre til at annen sykdom oppdages senere.

Eventuell dose og doseringshyppighet for paracetamol må tilpasses alder, vekt og kliniske symptomer. Barn under ett år bør vurderes av lege før oppstart av behandling med paracetamol. Aktuelle kilder angir ulike doseringsanbefalinger for barn, men doseringsanbefaling på reseptfrie pakninger er vanligvis tilstrekkelig for å behandle lette smerter og/eller lett forhøyet feber (8).

KONKLUSJON
Generelt anbefales det å unngå bruk av legemidler ved ubehag som skyldes tannfrembrudd. Det er normalt at barn klør i gommene under tannfrembrudd. Plagene ved selve tannfrembruddet er vanligvis av lokal, ufarlig og forbigående karakter. Eventuell dosering, doseringshyppighet og behandlingslengde for paracetamol må tilpasses alder, vekt og kliniske symptomer. Barn under ett år bør vurderes av lege før oppstart av behandling med paracetamol. Før man gir paracetamol ved tannfrembrudd bør man vurdere om barnets symptomer kan ha andre årsaker og dersom paracetamol gis til kvelden må man også vurdere prøveseponering for å se om barnet fremdeles har symptomer, slik at behandlingen ikke kontinueres unødvendig.

Referenser:
  1. Norsk helseinformatikk. Tannfrembrudd. https://nhi.no/sykdommer/orenesehals/tannhelse/tannfrembrudd/ (Sist revidert: 1. april 2016).
  2. Helsedirektoratet. Tenner hos barn. https://helsenorge.no/tannhelse/tenner-hos-barn (Sist oppdatert: 18. desember 2018).
  3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Tannfrembrudd. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 13. februar 2017).
  4. Statens legemiddelverk. Bruk av Dentinox NAF ved tannfrembrudd bør begrenses. www.legemiddelverket.no (Sist oppdatert: 22. juni 2015).
  5. Massignan C, Cardoso M et al. Signs and Symptoms of Primary Tooth Eruption: A Meta-analysis. Pediatrics 2016; 137(3): e20153501.
  6. Nemezio MA, De Oliveira KMH et al. Association between Fever and Primary Tooth Eruption: A Systematic Review and Meta-analysis. Int J Clin Pediatr Dent 2017; 10(3): 293-8.
  7. Bergman J, Bakkebø T. Minner om å begrense bruken av Dentinox. Nor Farmaceut Tidsskr 2018; 126(1): 44.
  8. Eriksen AK, Langaas HC. Paracetamol til barn. https://relis.no/content/4868/ (Publisert: 30. juni 2017).
  9. Norsk barnelegeforening. Smertebehandling. I: Generell veileder. http://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere (Sist revidert: 2014).