Frågedatum: 2019-09-06

RELIS database 2019; id.nr. 7724, RELIS Midt-Norge

Injeksjonssted

Fråga: Det vises til en tidligere RELIS-utredning hvor det står følgende (1): "Helt generelt er det ved intramuskulær tilførsel aktuelt å benytte setemuskelen (m. gluteus maximus), den store lårmuskelen (m. vastus lateralis) eller skuldermuskelen (m. deltoideus). Når det skal gis et lite volum på opptil 2 ml, er i utgangspunktet alle tre injeksjonsstedene aktuelle." Hvorfor nevnes ikke m. gluteus medius/minimus (ventroglutealt område) som det beste stedet. Her er det ingen store nerver eller blodkar. Tykkelsen på fettvevet er lite og muskelmassen større.

Svar: Avsnittet i den tidligere RELIS-utredningen det vises til er referert til boken Legemidler og bruken av dem fra 2013. I denne boken nevnes den store setemuskelen, lårmuskelen og overarmen som alternative steder ved intramuskulære injeksjoner (2).

Intramuskulære injeksjoner kan i utgangspunktet settes i fem forskjellige muskler; fremre setemuskel (m. gluteus medius og m. gluteus minimus; ventroglutealt område), den store lårmuskelen (m. vastus lateralis), den rette lårmuskelen på forsiden av låret (m. rectus femoris), overarmsmuskelen (m. deltoideus), den store setemuskelen (m. gluteus maximus) (3).

Fremre setemuskel er anbefalt som førstevalg for intramuskulære injeksjon er hos voksne og barn i følge Norsk elektronisk legehåndbok. Ved behov for volum over 2,5 ml bør man vurdere ytre brede lårmuskel. Studier viser at injeksjon i fremre setemuskel er forbundet med færre uønskede reaksjoner enn injeksjon i lårmuskelen. I tillegg eliminerer ventrogluteal metode risiko for ischiasskade, og er mindre smertefullt enn intramuskulær injeksjon i m. gluteus maximus (3).

Det vil variere fra legemiddel til legemiddel hvor de i følge den godkjente norske preparatomtalen er godkjent for injeksjon. Noen legemidler er kun godkjent for injeksjon i sete- eller lårmuskulatur. Det er likevel ingen grunn til å tro at ikke disse legemidlene også kan injiseres i skuldermuskulaturen så fremt en tar høyde for volumbegrensninger.

Fordelen ved å bruke flere administrasjonssteder er at en kan rullere mellom flere injeksjonsteder i tillegg til pasientens egne preferanser i større grad kan tas hensyn til.

Det som først og fremst begrenser hvor stort volum som kan settes intramuskulært er trykkrelaterte smerter lokalt. Generelt vil det være slik at jo mindre muskelen injeksjonen settes i er, dess mindre injeksjonsvolum skal til før det gir trykksmerte. Dette vil variere individuelt, både når det gjelder muskelmasse og smertetoleranse. I tillegg til dette kan ulike preparater gi lokal smerte av andre årsaker som at løsningen er hyperton/hypoton, har ikke-fysiologisk pH eller av andre fysikalsk-kjemiske årsaker (2).

KONKLUSJON
Intramuskulære injeksjoner kan i utgangspunktet settes i fem forskjellige muskler; fremre setemuskel (m. gluteus medius og m. gluteus minimus; ventroglutealt område), den store lårmuskelen (m. vastus lateralis), den rette lårmuskelen på forsiden av låret (m. rectus femoris), overarmsmuskelen (m. deltoideus), den store setemuskelen (m. gluteus maximus). Ulike faktorer som blant annet volum, godkjent injeksjonsted og pasientens personlige preferanser kan spille inn på valg av injeksjonsted.

1. RELIS database 2015; spm.nr. 5707, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
2. Nordeng H, Spigset O. Legemidler og bruken av dem 2013; 2.utg.: 31-2.
3. Norsk elektronisk legehåndbok. Intramuskulær injeksjon. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 25. juni 2018).