Lavdose predisolonkurer og binyrebarkinsuffisiens
Fråga: En kvinne i 70-årene har revmatoid artritt og bruker følgende medisiner: paracetamol (Paracet), mirabegron (Betmiga), folsyre, pantoprazol, metotrekstat (Metex) injeksjon, mianserin (Tolvon), metoprolol (mot migrene og litt høyt blodtrykk) og kalsium. Hun bruker lite sumatriptan (Imigran) på grunn av medikamentoverforbrukshodepine og lite migrene. Hun har også fått naproksen+esomeprazol (Vimovo), med god effekt på smerter, men hun får vondt i magen. Pasienten har veldig god virkning av prednisolon 5 mg daglig, men revmatolog ønsker ikke å forskrive dette på grunn av risiko for binyrebarkinsuffisiens. Fastlegen ønsker ikke å overprøve revmatologen. Prednisolon 5 mg-kurer bedrer hennes livskvalitet betraktelig. Kan hun få korte prednisolonkurer?
Svar: Pasientens legemiddelregime har flere potensielle interaksjonsproblemer som vi må anta at det er tatt høyde for. Flere av disse interaksjonene kan forverres dersom pasienten vurderes som aldersmessig redusert: * Kombinasjon av mirabegron og metoprolol kan gi økt konsentrasjon av metoprolol. * Kombinasjon av metoprolol og naproksen kan gi nedsatt antihypertensiv effekt, økt risiko for nyresvikt og forverret hjertesvikt.
* Kombinasjon av naproksen og metotreksat kan gi økt konsentrasjon av metotreksat.
* Kombinasjon av pantoprazol og metotreksat kan gi noe økt konsentrasjon av metotreksat.
* Bruk av folsyre vil trolig redusere risikoen for metotreksatbivirkninger noe.
* Eventuell kombinasjon av naproksen (NSAID) og prednisolon kan gi økt risiko for gastrointestinale komplikasjoner, væske- og elektrolyttforstyrrelser, samt blodtrykksøkning. Risikoen for mageblødning øker både ved bruk av naproksen og prednisolon, ytterligere om de brukes i kombinasjon (1).
Langtidsbruk av kortikosteroider kan medføre atrofi av binyrebarken, og bråseponering kan potensielt medføre akutt mangel på glukokortikoider. De fleste bivirkningene av kortikosteroider er doseavhengige og risikoen øker med behandlingstiden. Derfor skal en forsøke å bruke så lav dose og så kort behandlingstid som mulig. Små doser (5-7,5 mg prednisolon) gir relativt sjelden bivirkninger hos voksne. En dose på 10–15 mg prednisolon daglig i mer enn 1-2 uker kan regnes som grense til høyere dosering når det gjelder risikoen for bivirkninger. Store engangsdoser, eller tilførsel over noen få dager, er som regel ufarlig (2).
Ved vurdering av prednisolonbehandling til pasienten må man ta hensyn til dose, lengde på kur, hyppighet av kurer, pasientens generelle tilstand inkludert hypertensjon og nyrefunksjon samt effekt og bivirkninger av pasientens øvrige legemiddelbehandling og eventuelle interaksjoner med disse. Det er altså mange forhold som kan påvirke legens vurdering av eventuell prednisolonbehandling.
Behandling av pasientens revmatoid artritt bør avgjøres av ansvarlig lege, og det er vanskelig å overprøve revmatologens vurdering uten detaljert kunnskap om pasientens tilstand. Dersom pasienten opplever at korte kurer med prednisolon 5 mg gir vesentlig bedre livskvalitet enn behandling med naproksen og protonpumpehemmer bør hun ta dette opp med behandlende lege for ny vurdering.
Referenser:- Statens legemiddelverk. Interaksjonssøk. https://www.legemiddelsok.no/sider/Interaksjoner.aspx (Søk: 22. november 2019).
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Glukokortikoider for systemisk effekt og lokal injeksjon. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 15. mai 2019).