NO

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Mometason og amming



Fråga: En pasient har atopisk eksem på bryst og brystvorte og har behov for topikal behandling med mometason (Elocon) krem, et glukokortikoid gruppe III. Mildere kortisonkrem har ikke hatt effekt på eksemet. Lege har vurdert at det er indikasjon for behandling. Er det trygt med tanke på at hun ammer?

Svar: Mometason tilhører gruppen sterke (gruppe III) glukokortikoidkremer. Sterke glukokortikoider skal generelt bare brukes sammenhengende i kortere perioder (inntil 1-2 uker) før nedtrapping, og etter avtale med lege (1). <br><br>Topikal bruk av mometason under amming har ikke blitt studert. Kilden Hale og medforfattere omtaler mometason som et middels potent glukokortioid. Ved topikal bruk absorberes mindre enn 0,7% over en åttetimers periode (2). Siden det er store mengder krem av de mest potente glukokortikoider som gir systemisk påvirkning av mor, er det ikke sannsynlig at korttidsbruk (noen dager) av topikale steroider på et begrenset hudområdet vil påvirke diebarnet via brystmelken (2, 3). Ved lengre tids bruk er det en kasusrapport som beskriver alvorlige bivirkninger (forlenget QT-intervall, cushinoide tegn, alvorlig hypertensjon, redusert vekst og elektrolyttforstyrrelser) hos barnet etter bruk av et sterkt glukokortikoid hos mor fra fødsel og fram til to måneders alder (3). Dette er kun én rapport, og det er vanskelig å trekke noen konklusjoner på grunnlag av denne. <br><br>Nasjonalt kompetansesenter (NKS) for amming angir at sterkere kortisonpreparater kan benyttes hos kvinner med atopisk eksem dersom kvinnen tidligere har hatt nytte av disse. NKS foreslår at sterkere kortisonpreparater ved bruk på brystknopp og areola kan brukes tre påfølgende kvelder og vaskes av med olje før barnet eventuelt ammes. Kvinnen bør unngå bruk av såpe og bør vaske brystene kun med vann. Nøytralt tøyvaskemiddel bør brukes ved klesvask, og tøyet skylles godt (4).<br><br>Andre kilder angir at ammende bør ved bruk av topikale glukokortikoider på brystene bruke dette i tett samråd med lege (5), og brystene bør vaskes eller tørkes grundig av før amming (3, 6). Uifra et føre-var-prinsipp frarådes det ofte at kvinner som ammer bruker kremene på brystet. Én kilde anbefaler at kun lavpotente glukokortikoider brukes på selve brystvorten og areola (3). Det bør som alltid gjøres en grundig vurdering av nytte/risiko av lege, og vi mener at sterke glukokortikoider i tilfeller med alvorlig eksem kan benyttes i en kortere periode. Det bør da tilstrebes at kremen påføres rett etter amming og at området vaskes før neste amming. Grundig vask av hendene etter påsmøring anbefales slik at rester av kremen ikke overføres til barnets hud ved berøring etter bruk av kremen.<br><br>Bare vannløselig krem eller gel bør brukes på brystet for å unngå at barnet eksponeres for høye nivå av parafin når det suger på brystet (3). Barnet bør, som ved all legemiddelbruk hos mor, observeres med tanke på endret matlyst, vekst og vekt under behandlingen med sterke topikale kortikoider. <br><br><b>KONKLUSJON</b><br>Mometason og andre sterke steroidkremer/-salver mot eksem, kan brukes av ammende på et begrenset hudområde i en begrenset periode dersom lege har vurdert at det foreligger indikasjon for behandlingen. Det bør gjøres en grundig vurdering av nytte/risiko. Ved bruk av sterke glukokortikoider på brystknopp og areola bør det alltid tilstrebes at kremen påføres rett etter amming og at området vaskes før neste amming. <br>

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Glukokortikoider til bruk på hud og munnslimhinne. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 1. juni 2017).
  2. Hale TW, Rowe HE, editors. Medications and mothers milk 2019; 18th ed.: 526-7.
  3. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Mometasone, topical. https://toxnet.nlm.nih.gov/lactmed (Sist oppdatert: 31. oktober 2018).
  4. Oslo universitetssykehus. Nasjonalt kompetansesenter for amming. Hva leger må vite om medisinske brystkomplikasjoner (PDF). https://oslo-universitetssykehus.no/ (Sist oppdatert: 6. februar 2018).
  5. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Amming og legemidler. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 15. mai 2019).
  6. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Janusmed amning. Mometason. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedamning/ (Sist oppdatert: 19. november 2019).