Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Gabapentin og amming



Fråga: Spørsmål om smertebehandling for pasient som fullammer et barn på fire måneder. Pasienten har prolaps og smertene behandles med paracetamol 1 g x4, ibuprofen 600 mg x3 og gabapentin 300 mg x3. Kan gabapentin brukes hos ammende?

Svar: Paracetamol er førstehåndsvalg blant smertestillende til ammende. Paracetamol har kort halveringstid og overføres i liten til moderat grad til morsmelk (1, 2). Mengden barnet vil få i seg gjennom melken er mye mindre enn doser som vanligvis gis til spedbarn. Bivirkninger hos diebarn synes å være svært sjeldne (1). Optimal dosering av paracetamol, justert med tanke på mors vekt, kan redusere mors behov for tillegg av andre smertestillende midler.

Ibuprofen overføres ikke i mengder som gir farmakologiske effekter hos det brysternærte barnet ved bruk av høye enkeltdoser eller middels høye doser (800-1200 mg i døgnet fordelt på 3-4 doser) som vedlikeholdsbehandling. Siden ibuprofen har kortere halveringstid enn naproksen, og mindre risiko for kardiovaskulære bivirkninger for mor i lave doser enn for diklofenak, bør ibuprofen bør være førstevalg blant NSAIDs til ammende (1, 2).

Datagrunnlaget for bruk av gabapentin under amming er svært begrenset (3, 4). Gabapentin har lav peroral biotilgjengelighet og gjenfinnes i liten til moderat grad i morsmelk (5-7). Ved bruk av gabapentin hos mor ble det i en liten studie av fem mødre funnet målbare serumkonsentrasjoner hos to av fem undersøkte barn. Det ble ikke rapportert bivirkninger hos barna (6).

Selv om det ikke er kjent at gabapentin har medført bivirkninger hos brysternærte barn bør man være oppmerksom på eventuelle bivirkninger hos barnet, som sedasjon, irritabilitet, redusert sugevillighet/dårlig appetitt, lav vektoppgang, endret utvikling, oppkast og tremor (6). Hvis foreldrene er usikre på om barnet har noen bivirkninger som følge av legemiddelbehandlingen, bør de kontakte lege og få barnet undersøkt.

Generelt ved bruk av legemidler ved graviditet og amming, gjelder det at dosen holdes så lav som mulig, samt at behandlingstiden er så kort som mulig. Det må gjøres en grundig og løpende evaluering av effekten av den smertestillende behandlingen.

KONKLUSJON
For gabapentin må kvinnens nytte av behandling veies nøye opp mot en mulig risiko for barnet, siden opplysninger om bruk under amming er sparsomme. Siden det foreløpig finnes lite erfaring, anbefales ammende for sikkerhets skyld ikke å bruke gabapentin med mindre det anses som helt nødvendig for mor. Forutsatt at legemiddelbehandling med gabapentin er påkrevd, må mor/foreldrene må være velinformert om usikkerheten vedrørende påvirkning av barnet og følge nøye med på barnet.

Referenser:
  1. Roland PD, Skråstad R. Foretrukne smertestillende legemidler til ammende. http://relis.no (Publisert: 23. august 2016).
  2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Amming og legemidler. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist endret: 15. mai 2019).
  3. RELIS database 2019; spm.nr. 11857, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  4. RELIS database 2019; spm.nr. 5502, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  5. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Gabapentin. https://toxnet.nlm.nih.gov/lactmed (Søk: 7. januar 2020).
  6. Hale TW, Rowe HE, editors. Medications and mothers milk 2019; 18th ed.: 327-8.
  7. Schaefer C, Peters P et al, editors. Drugs during pregnancy and lactation 2015; 3rd ed.: 733-4.