Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bruk av kortison+cinkokain salve/stikkpiller til gravide



Fråga: Kan gravid i uke 30 bruke kortison+cinkokain (Scheriproct) salve og/eller stikkpiller, forutsatt at behandlingsvarigheten er under fire uker?

Svar: Kortison+cinkokain salve/stikkpiller virker lokalbedøvende og demper betennelsen rundt hemoroidene, noe som hjelper mot kløe, smerte og hevelse. Langvarig bruk av kortison+cinkokain salve/stikkpiller kan gi lokale bivirkninger i huden rundt endetarmsåpningen. I følge pakningsvedlegget skal kortison+cinkokain salve/stikkpiller ikke brukes over lengre perioder enn fire uker, mens andre oppslagsverk er mer restriktive. Trygg Mammamedisin, som RELIS er ansvarlig for, gir råd om riktig legemiddelbruk ved graviditet og amming. Når det gjelder hemoroider anbefaler vi at kortison+cinkokain salve/stikkpiller brukes i maksimalt to uker sammenhengende. Rådet om lengden på behandlingen gjelder både for gravide og ikke-gravide (1). På grunn av manglende kunnskap og erfaring med bruk av cinkokain i svangerskapet bør legen alltid nøye vurdere nytten av behandlingen mot den potensielle, og i dette tilfellet også ukjente, risikoen for barnet i magen.

Prednisolon
Ved behandling av hemoroider er prednisolondosen beskjeden. På grunn av lavere biotilgjengelighet anses risikoen ved lokalbehandling med glukokortikoider å være mindre enn ved systemisk behandling. Norsk Legemiddelhåndbok for helsepersonell angir at det ikke er grunnlag til å fraråde nødvendig lokal bruk av glukokortikoider under svangerskap (2). I det svenske medisinske fødselsregisteret er det 74 kvinner som har brukt prednisolon som komponent i rektalsalve eller stikkpille i løpet av svangerskapet. Ett av barna hadde en misdannelse, mot 1-2 forventede misdannelser blant disse kvinnene (3).

Cinkokain
Vi har ikke funnet publiserte epidemiologiske studier på bruk av cinkokain under svangerskap og heller ikke eksperimentelle dyrestudier vedrørende teratogene effekter (4). Det er ikke undersøkt hvor mye cinkokain som blir tatt opp i kroppen ved bruk av kortison+cinkokain salve/stikkpiller (1, 5). Generelt passerer lokalanestetika lett placenta. Effektene på fosteret ved bruk av cinkokain i svangerskapet er ukjente (5). Vi har likevel ikke data som tilsier at bruk hos gravide er skadelig for fosteret (1, 4). Risikoen for misdannelser etter bruk av cinkokain antas i flere kilder å være liten (4, 6-8), men en eventuell økt risiko kan ikke utelukkes. En Svensk database angir at salve eller stikkpiller med cinkokain kan benyttes under graviditet (7). Et annet oppslagsverk over legemiddelbruk under graviditet og amming angir også at vanlige midler mot hemoroider kan brukes som normalt også under graviditet, inkludert salver og stikkpiller som inneholder glukokortikoider og lokalanestetika (8). Behandlende lege må vurdere nytten av behandlingen opp mot den potensielle, og i dette tilfellet også ukjente, risikoen for barnet i magen.

KONKLUSJON
Vi har funnet svært begrenset med informasjon om bruk av cinkokain i svangerskapet. De fleste kilder angir likevel at kortison+cinkokain salve/stikkpiller ved behov kan brukes av gravide. Kortison+cinkokain salve/stikkpiller bør brukes i maksimalt to uker sammenhengende, dette gjelder både for gravide og ikke-gravide. Behandlende lege må gjøre en grundig nytte/risiko-vurdering før behandling starter.

Referenser:
  1. Tryggmammamedisin. Råd om vanlige plager. Graviditet. Hemoroider. https://www.tryggmammamedisin.no/ (Sist oppdatert: 7. desember 2018).
  2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Graviditet og legemidler. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 15. mai 2019).
  3. Källén K, Winbladh B. Janusmed fosterpåverkan. Prednisolon. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedfosterpaverkan/ (Sist endret: 18. mai 2018).
  4. Micromedex® 2.0 (online). Dibucaine (TERIS in Reprorisk System). https://www.helsebiblioteket.no/ (17. februar 2020).
  5. Micromedex® 2.0 (online). Dibucaine (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 6. november 2019).
  6. RELIS database 2017; spm.nr. 4666, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  7. Källén K, Winbladh B. Janusmed fosterpåverkan. Cinkokain. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedfosterpaverkan/ (Sist endret: 1. juni 2018).
  8. Schaefer C, Peters P et al, editors. Drugs during pregnancy and lactation 2015; 3rd ed.: 488.