Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Probiotika til spedbarn



Fråga: Helsestasjon opplever at både leger, ansatte på apotek og i helsekostbutikker anbefaler bruk av probiotika, blant annet "INT B1" til spedbarn under ett år. Aktuelt er en baby på åtte uker som har brukt Biocare INT B1 på bakgrunn av anbefaling av kiropraktor og helsekostbutikk. Hvor lenge kan barnet bruke dette? Helsestasjonen anbefaler ikke foreldre å bruke probiotika per i dag. Er det noe nytt siden 2013 (1)? Foreldre opplever ofte at babyer har god effekt av dette og det er da vanskelig å be de unngå bruk av dette uten noe god bakgrunnsinformasjon/forskning på området.

Svar: RELIS har flere ganger tidligere utredet bruk av probiotika mot kolikk hos spedbarn (1-8). Dette skyldes at rådene, som angitt i spørsmålet, fremdeles gis av både helsepersonell og selgere av produktene. Det er også angitt i Norsk barnelegeforenings Veileder i pediatri at en metaanalyse har vist signifikant effekt av probiotika hos barn som ammes, men ikke hos de som får morsmelkerstaning (9). Både RELIS og forfatterne av den omtalte metaanalysen konkluderer med at resultatene viser manglende dokumentasjon for rutinemessig bruk av probiotika til spedbarn og etterlyser flere studier med høyere kvalitet (7, 8). Probiotika er matvarer og ikke legemidler. Det er Mattilsynet og Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM) som har det formelle ansvaret for vurdering av denne type produkter (10).

På bakgrunn av tilgjengelig dokumentasjon er vår vurdering at probiotika ikke anbefales rutinemessig brukt i behandling av spedbarnskolikk. Dette hovedsakelig fordi det fremdeles ikke kan utelukkes at en kontinuerlig tilførsel av en spesifikk bakteriestamme over en lengre periode kan ha uønskede langtidseffekter hos barnet (1-8).

En Cochrane kunnskapsoppsummering fra 2019 konkluderer med at det ikke foreligger god dokumentasjon for at probiotika forebygger kolikk, mens det foreligger noe dokumentasjon for at probiotika kan redusere gråtevarighet ved spedbarnskolikk sammenlignet med placebo (n=707). To av de randomiserte, kontrollerte studiene (RCT) undersøkte Lactobacillus reuteri mot placebo (n=574), hvorav én inkluderte for tidlig fødte barn. Det ble ikke funnet noen forskjeller mellom intervensjons- og kontrollgruppen med hensyn til alvorlige bivirkninger, men det bemerkes at rapporteringen er begrenset til tiden probiotika ble gitt. Eventuelle langtidseffekter av probiotika kommenteres ikke. Forfatterne selv angir at metaanalysen ikke gir grunnlag for å anbefale probiotika mot spedbarnskolikk ettersom sikkerheten ved funnene og styrken av konklusjonen er veldig begrenset som følge av lite data, betydelig ulikheter og risiko for bias (systematisk skjevhet) i de inkluderte studiene (11).

Dersom en behandler likevel ønsker å bruke probiotika i tilfeller ved kolikk, kan det være fornuftig å forsøke med L. reuteri fremfor andre probiotika. Det er ikke noe som tyder på at L. reuteri, i de dosene som er foreslått for spedbarnskolikk, vil føre til bivirkninger eller uønskede kortidseffekter på helsen (1-8).

RELIS har også tidligere vurdert at probiotikaprofylakse ikke har noen hensikt for ellers friske pasienter som får behandling med en kortvarig kur med smalspektrede antibiotika utenfor sykehus. Antibiotikaassosiert diaré er vanligvis mild og forbigående, og forekomsten er trolig lav for de mest brukte antibiotika i allmennpraksis i Norge. Det er ikke vist at inntak av noen probiotika kan redusere risikoen for mild diaré som følge av dette (12).

KONKLUSJON
På bakgrunn av tilgjengelig dokumentasjon er vår vurdering at probiotika ikke anbefales rutinemessig brukt i behandling av spedbarnskolikk. Dette hovedsakelig fordi det fremdeles ikke kan utelukkes at en kontinuerlig tilførsel av en spesifikk bakteriestamme over en lengre periode kan ha uønskede langtidseffekter hos barnet.

Referenser:
  1. RELIS database 2013; spm.nr. 2575, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  2. RELIS database 2013; spm.nr. 4591, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  3. RELIS database 2014; spm.nr. 3599, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  4. RELIS database 2015; spm.nr. 5679, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  5. RELIS database 2016; spm.nr. 7798, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  6. RELIS database 2018; spm.nr. 12336, RELIS Vest. (www.relis.no)
  7. RELIS database 2018; spm.nr. 12811, RELIS Vest. (www.relis.no)
  8. RELIS database 2019; spm.nr. 13588, RELIS Vest. (www.relis.no)
  9. Norsk barnelegeforening. 5.11 Kolikk hos spedbarn. Generell veileder i pediatri. https://www.helsebiblioteket.no/ (Revidert: 2018).
  10. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). Risikovurdering av kosttilskudd med Lactobacillus Reuteri Protectis. https://vkm.no/ (Publisert: 11. mars 2016)
  11. Ong TG, Gordon M et al. Probiotics to prevent infantile colic. Cochrane Database of Systematic Reviews 2019, Issue 3. Art. No.: CD012473.
  12. Westergren T, Fjeld H, Økland HG. Probiotika til alle som får antibiotika?. Nor Farmaceut Tidsskr 2016: 124(10): 29-30.