

Behandling med erenumab eller fremanezumab hos kreftpasient
Fråga: En pasient med kronisk migrene ønsker å forsøke erenumab (Aimovig) eller fremanezumab (Ajovy). Pasienten har fått påvist brystkreft (operert), og skal starte med strålebehandling, fire EC90-kurer, zoledronsyre (Zometa) og antihormonell behandling. Er det trygt å starte en CGRP-hemmer i denne situasjonen?
Svar: Erenumab og fremanezumab er relativt nye legemidler og sikkerhetsinformasjon om kontraindikasjoner, bivirkninger og interaksjonspotensiale kan mangle.
Kontraindikasjoner
I de godkjente norske preparatomtalene (SPC) for erenumab eller fremanzumab oppgis ingen kjente kontraindikasjoner (1, 2).
Bivirkninger
Vi har ikke funnet informasjon som tilsier at behandling med erenumab eller fremanezumab kan forårsake maligniteter.
I SPC for erenumab synes den mest alvorlige bivirkningen for legemidlet å være hypersensitivitetsreaksjoner. Hypersensitivitetsreaksjoner, inkludert anafylakse, angioødem, utslett, hevelse/ødem og urtikaria oppgis som en vanlig (<10%) bivirkning (1).
Ved søk i andre databaser tilfører disse ikke ytterlige bivirkningsinformasjon enn hva som er nevnt i SPC for erenumab og fremanzumab, annet enn at hypersensitivitetsreaksjoner også er rapportert ved bruk av fremanzumab (3, 4).
Interaksjoner
I SPC for erenumab er det angitt at legemidlet metaboliseres via en ikke-spesifikk proteolytisk mekanisme. Det er ikke forventet påvirkning av samtidig administrerte legemidler basert på metabolske veier til monoklonale antistoffer. Det ble ikke observert interaksjon med orale prevensjonsmidler (etinyløstradiol/norgestimat) eller sumatriptan i studier med friske frivillige (1).
I SPC for fremanezumab oppgis det at det ikke er utført formelle interaksjonsstudier med legemidlet. Det forventes ingen farmakokinetiske legemiddelinteraksjoner basert på egenskapene til fremanezumab. Under kliniske studier ble ikke farmakokinetikken til fremanezumab påvirket ved samtidig bruk av akutt migrenebehandling (spesifikt analgetika, ergotaminer og triptaner) og forebyggende migrenemidler (2).
Vi er ikke kjent med at interaksjonsstudier er gjort mellom andre legemidler og erenumab eller fremanezumab enn det som er beskrevet i SPC (2, 5).
Meld mistenkt bivirkning
Når et legemiddel får markedsføringstillatelse er det utført kliniske studier på relativt små, homogene pasientgrupper med kort behandlingstid av legemidlet. Ved markedsføringstillatelse vil det derfor foreligge informasjon om relativt vanlige bivirkninger som oppdages raskt. For å kunne samle data om mer sjeldne bivirkninger og bivirkninger som kommer etter lang behandlingstid er bivirkningsrapportering nødvendig (6).
Både erenumab og fremanezumab er merket med svart trekant i preparatomtale og pakningsvedlegg. Dette betyr at legemidlene er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning av legemidler med slik merking (7).
KONKLUSJON
Vi har ikke nok kunnskap og erfaring med bruk av erenumab og fremanezumab til sikkert kunne si om det er trygt å starte behandling med CGRP-hemmer i denne situasjonen. Erenumab og fremanezumab er relativt nye legemidler og sikkerhetsinformasjon kan mangle. Vi har ikke funnet informasjon som tilsier at behandling med erenumab eller fremanezumab gir økt risiko for komplikasjoner hos den aktuelle pasienten, likevel kan vi ikke utelukke dette da slike pasientgrupper ikke inkluderes i de kliniske studiene som er gjort. Den aktuelle pasienten har et omfattende behandlingsforløp i vente, og det bør utvises forsiktighet med oppstart av erenumab eller fremanezumab.
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Aimovig. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 21. februar 2020).
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Ajovy. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 27. januar 2020).
- Lexicomp in UpToDate. Fremanezumab: Drug information. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 20. mars 2020).
- Micromedex® 2.0 (online). Fremanezumab (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 24. februar 2020).
- RELIS database 2019; spm.nr. 7787, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
- RELIS database 2020; spm.nr. 7977, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
- Statens legemiddelverk. Svart trekant - hva betyr det? https://legemiddelverket.no/ (Sist oppdatert: 25. september 2019).
