Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Nasogastrisk sonde, pH og bruk av PPI



Fråga: Det måles pH av aspirat fra ventrikkelen for å kontrollere at nasogastrisk sonde er lagt riktig ved å finne en pH<5,5. Kan fast eller intermitterende bruk av protonpumpehemmer (PPI) peroralt eller intravenøst medføre pH>5,5? Hvor lang virketid har ulike PPI på effekten av pH?

Svar: Hovedmålet med PPI-behandling er sårtilheling og symptomlindring. Ved hemming av syresekresjon i så stor grad at pH overstiger 4 i ventrikkelinnholdet en viss minimumsdel av døgnet, oppnås god tilhelingseffekt i øsofagus. Det antas at pH>4 er nødvendig for å oppnå dette, men det er usikkert hvor stor del av døgnet pH bør være>4 (1). I artikkelen det refereres til (1), foreligger det en tabell som viser median pH og hvor stor del av døgnet pH ligger over 4 ved forskjellige doser av ulike PPI fem dager etter behandlingsstart.

UpToDate angir at det er stor interindividuell og intraindividuell variasjon i intragastrisk pH mellom ulike PPI (2). Det vil derfor være vanskelig å angi et spesifikt tidsvindu for administrasjon av et gitt PPI i en gitt dose som vil gjelde for alle pasienter. Generelt vil ventrikkelen ha lavest pH rett før neste PPI-inntak.

Grad av pH-økning ved bruk av PPI kan avhenge både av dosering og pasientspesifikke forhold (3). I den godkjente norske preparatomtalen (SPC) til esomeprazol oppgis det at etter fem dager med peroral dosering med esomeprazol 20 mg og 40 mg vedlikeholdes en intragastrisk pH>4 i gjennomsnitt omtrent 13-17 timer i en 24 timers periode hos pasienter med symptomatisk gastroøsofagal reflukssykdom (GERD). Andel pasienter som vedlikeholdt pH>4 i minst 8, 12 og 16 timer var respektive 76%, 54% og 24% for esomeprazol 20 mg. Tilsvarende andel for esomeprazol 40 mg var 97%, 92% og 56% (4).

I en studie ble 66 pasienter med magesår randomisert til lansoprazol intravenøst (90 mg bolus, deretter 9 mg/time) eller peroralt(120 mg bolus deretter 30 mg hver tredje time) og pH ble målt i 24 timer. Intragastrisk pH var>6 for 67,8% av pasientene som fikk lansoprazol intravenøst og 64,8% av pasientene som fikk lansoprazol peroralt. Lansoprazol intravenøst ga pH>6 omtrent én time raskere enn peroral lansoprazol (5).

I en kunnskapsoppsummering viste standarddoser av esomeprazol og dekslansoprazol å opprettholde intragastrisk pH>4 signifikant lengre enn andre PPI i standarddoser hos pasienter med GERD som ble behandlet i fem dager (6).

En studie som inkluderte intensivpasienter med nasogastrisk sonde ble behandlet med pantoprazol og famotidin. Det ble målt pH av ventrikkelaspirat seks ganger i timen og pH var 6-7,9 i 64% av tilfellene. Disse resultatene kan indikere at pH-måling av ventrikkelaspirat ikke nødvendigvis avdekker om sonde er lagt riktig hos pasienter med nasogastrisk sonde som samtidig bruker PPI eller H2-blokker (7, 8).

I Helsebibliotekets fagprosedyre om nasogastrisk sonde - innleggelse, bruk og stell hos nyfødte og barn opp til ett år, utgitt av Akershus sykehus, oppgis det at enteral ernæring, legemidler og barnets tilstand kan endre pH-verdien i ventrikkelen. Disse faktorene bør tas med i vurderingen av verifiseringen av sondens plassering. Ved pH>5,5 må sonden valideres med en annen metode, som for eksempel med røntgen (9).

KONKLUSJON Fast eller intermitterende bruk av PPI peroralt eller intravenøst kan medføre at ventrikkelaspirat overstiger pH på 5,5, spesielt ved høye doser av PPI. Det synes å være stor variasjon i intragastrisk pH mellom ulike PPI. pH i ventrikkel vil være lavest rett før neste PPI-inntak. Røntgen kan verifisere om nasogastrisk sonde ligger riktig hvis man mistenker at legemidler som PPI påvirker pH-verdien i ventrikkelaspiratet.

Referenser:
  1. Brørs O. Dosering av protonpumpehemmere. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2397-9.
  2. Wolfe MM. Proton pump inhibitors: Overview of use and adverse effects in the treatment of acid related disorders. Version 44.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 9. april 2020).
  3. RELIS database 2016; spm.nr. 7498, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Somac. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 31. juli 2019).
  5. Laine L, Shah et al. Intragastric pH with oral versus intravenous bolus plus infusion proton pump inhibitor therapy in patients with bleeding ulcers. Gastroenterology 2008; 134 (7): 1836–41.
  6. Shin JM, Kim N. Pharmacokinetics and pharmacodynamics of the proton pump inhibitors. J Neurogastroenterol Motil. 2013; 19 (1): 25–35.
  7. Conner, T, Carver, D. The role of gastric pH testing with small-bore feeding tubes: in the intensive care unit (Abstract). Dimensions Crit Care Nurs 2005; 24: 210–214.
  8. Fan EMP, Tan SB et al. Nasogastric tube placement confirmation: where we are and where we should be heading. Sage Journals 2017: 26(3); 189-95.
  9. Helsebiblioteket. Nasogastrisk sonde - innleggelse, bruk og stell hos nyfødte og barn opp til ett år. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 27. januar 2017).