Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Metylfenidat og amming



Fråga: En gravid med AD/HD (Attention Deficit/Hyperactivity Disorder) i form av overveiende oppmerksomhetssvikttype brukte metylfenidat før svangerskapet (Concerta). Kan hun bruke metylfenidat når hun ammer?

Svar: Metylfenidat kan vanligvis brukes under amming dersom det er vurdert av lege at mor trenger behandling (1-3). RELIS har nylig utredet problemstillingen og angir at dokumentasjon for bruk av metylfenidat under amming er begrenset (4).

Ifølge norsk legemiddelhåndbok mangler opplysninger om metylfenidat og overgang til morsmelk (5). De målingene som er gjort tyder på at overgangen til morsmelk er lav med estimerte RID-verdier (relative infant dose, barnets vektjusterte dose) på godt under 1%. Det er så langt heller ikke rapportert om bivirkninger hos barn som ammes (4, 6-8). Det mangler dokumentasjon på eventuelle langtidseffekter hos barn som er eksponert for metylfenidat via morsmelk. Det er dermed nødvendig med en vurdering i hvert enkelt tilfelle (1-4).

Risiko for påvirkning av brysternærte barn er til stede (5), men de enkeltrapporter som foreligger tyder på minimal eksponering av metylfenidat via morsmelk (1, 4, 6-9). Større kohortestudier er nødvendige for å evaluere eventuelle langtidseffekter hos eksponerte barn som ammes (4).

Metylfenidat er blant de foretrukne legemidler ved ADHD og behov for legemiddelbehandling under amming (2). Ved bruk av metylfenidat under amming bør barnet observeres for symptomer som irritabilitet, søvnproblemer, nedsatt appetitt og redusert vektoppgang. Dette gjelder spesielt spedbarn som er født prematurt, er syke eller er under tre måneder gamle (4, 6).

KONKLUSJON
Det er pasientens lege som må vurdere om pasienten skal behandles med metylfenidat under amming. Begrenset dokumentasjon tyder på at metylfenidat i liten grad går over i morsmelk. Metylfenidat kan brukes under amming av friske barn når lege har vurdert at behandling av mor er nødvendig, men mor bør gjøres kjent med at dokumentasjon er begrenset, spesielt når det gjelder mulige langtidseffekter. Eksponerte barn bør som en forsiktighetsregel observeres for eventuelle bivirkninger.

Referenser:
  1. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Methylphenidate. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK501922/ (Sist oppdatert: 23. oktober 2019).
  2. Ornoy, A. Pharmacological Treatment of Attention Deficit Hyperactivity Disorder During Pregnancy and Lactation (Abstract). Pharm Res 2018; 35: 46.
  3. Havnen G C, Lindland H T. ADHD hos gravide og ammende. Utposten 2017; 46(3): 46-7.
  4. RELIS database 2019; spm.nr. 5947, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  5. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Amming og legemidler (tabell). http://legemiddelhandboka.no/ (Sist endret: 15. mai 2019).
  6. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation (online). Metylphenidate. In: Medicines Complete. https://www.medicinescomplete.com/ (Sist oppdatert: 8. august 2017).
  7. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Janusmed amning. Metylfenidat. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedamning/ (Sist oppdatert: 20. februar 2020).
  8. Hale TW, Rowe HE, editors. Medications and mothers milk 2019; 18th ed.: 499-500.
  9. Collin-Lévesque L, El-Ghaddaf Y et al. Infant Exposure to Methylphenidate and Duloxetine During Lactation. Breastfeed Med. 2018; 13: 221-5.