Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


CGRP-antagonister og amming



Fråga: En kvinne med kronisk migrene ønsker å amme sitt to måneder gamle barn. Humant immunglobulin (Ig) overføres til morsmelk først noen dager etter fødsel. Er det trygt å bruke kalsitonin genrelaterte peptid (CGRP) antagonister når hun ammer? Er det forskjell mellom fremanezumab (Ajovy) og erenumab (Aimovig)?

Svar: Både fremanezumab og erenumab er monoklonale humane antistoff (IgG). CGRP er et nevropeptid som modulerer nociseptiv signalering og en vasodilatator assosiert til migrenens patofysiologi. Fremanezumab og erenumab, som er CGRP-antagonister, hemmer CGRP sine effekter (1).

Det er ukjent om fremanezumab og erenumab skilles ut i morsmelk (2-6). Det er kjent at humant IgG utskilles i morsmelk de første dagene etter fødselen, og avtar til lave konsentrasjoner kort tid etter. En eventuell eksponering med erenumab eller fremanezumab av barnet som ammes kan derfor ikke utelukkes. I følge de godkjente norske preparatomtalene (SPC) kan behandlende lege vurdere bruk av fremanezumab og erenumab under amming dersom det anses som klinisk nødvendig (1).

Erenumab og fremanezumab er store proteinmolekyl med molekylvekt på henholdsvis omtrent 150 000 og 148 000. På grunn av den høye molekylvekten vil sannsynligvis overgang til morsmelk være begrenset og mengden i morsmelk antas å være lav. Absorpsjon av erenumab og fremanezumab er usannsynlig fordi legemidlet sannsynligvis ødelegges i spedbarnets mage-tarmkanal (2, 3).

CGRP-antagonistene er nye legemidler og overgang til morsmelk er foreløpig ukjent og klinisk erfaring mangler (2-6). Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell angir at erfaring med bruk hos ammende mangler, men at det teoretisk er minimal overgang til morsmelk (4). Ingen negative effekter ble rapportert hos et 21 måneder gammelt barn som ble ammet av mor som ble behandlet med erenumab. Moren bemerket ingen bivirkninger hos barnet i løpet av de følgende fem månedene etter oppstart med erenumab. Spedbarnet utviklet seg normalt, ingen infeksjoner oppstod hos barnet, og det ble ikke oppdaget ernæringsproblemer (2).

Ved søk i øvrig medisinsk litteratur (Medline) har vi ikke funnet studier eller flere kasuistikker som omtaler bruk av erenumab eller fremanezumab under amming.

KONKLUSJON
Klinisk erfaring og dokumentasjon på bruk av CGRP-antagonister hos kvinner som ammer mangler. På grunn av den høye molekylvekten vil sannsynligvis mengden av erenumab eller fremanezumab i brystmelk være veldig lav, og absorpsjon er usannsynlig fordi legemidlet antas å ødelegges i spedbarnets mage-tarmkanal. En eventuell eksponering av barnet som ammes kan likevel ikke helt utelukkes.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Ajovy. Aimovig. https://www.legemiddelsok.no/
  2. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Erenumab. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK501922/ (Sist oppdatert: 17. februar 2020).
  3. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Fremanezumab. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK501922/ (Sist oppdatert: 3. desember 2018).
  4. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Amming og legemidler. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 15. mai 2019).
  5. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Janusmed amning. Erenumab. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedamning/ (Søk: 29. april 2020).
  6. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Janusmed amning. Fremanezumab. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedamning/ (Søk: 29. april 2020).