Slimhinnesvelling ved brå seponering av antihistamin+kortikosteroid nesespray
Fråga: En pasient har tidligere stått på azelastin+flutikason (Dymista) nesespray, to doser i hvert nesebor per dag, deretter ble behandlingen avsluttet brått. Slimhinnene svulmet opp så kraftig at pasienten måtte søke legehjelp og fikk da vite at man aldri må slutte brått med denne typen legemiddel. Apotekfarmasøyt synes det gir mening at en slik reaksjon oppstår, men lurer på om reaksjonen alltid er klinisk relevant og om det er noe kundene bør gjøres oppmerksom på ved uttak av legemidlet?
Sammanfattning: Nesetetthet som reaksjon på seponering av azelastin+flutikason nesespray er ikke en kjent bivirkning, men dette utelukker ikke at en slik reaksjon kan ha være tilfellet hos denne pasienten. Vi mener ikke det er grunnlag for å informere om nesetetthet ved seponering ved utlevering av denne typen nesespray.
*) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at dataene ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet eller dokumenterer en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen.
Svar: Den godkjente norske preparatomtalen (SPC) for azelastin+flutikason nesespray angir ikke noe om at behandlingen ikke bør avsluttes brått, og slimhinnesvelling eller tett nese er ikke angitt som en kjent bivirkning av legemidlet (1).
Oppslagsverket Micromedex omtaler nesetetthet som en bivirkning av azelastin+flutikason nesespray, uten at dette angis å være i forbindelse med seponering av legemidlet. Micromedex refererer til en 12 måneders sikkerhetsstudie på voksne og barn over 12 år med flerårig allergisk eller vasomotorisk rhinitt hvor insidensen av nesetetthet som bivirkning ble rapportert å være 2% eller mer (2).
Det er kjent at bruk av slimhinneavsvellende nesespray kan gi utvikling av medikamentell rhinitt, med økt nesetetthet på grunn av en tilbakejusteringseffekt, en såkalt rebound-effekt. Hverken azelastin eller flutikason er kjent for å forårsake medikamentell rhinitt. Flutikason brukes derimot til å behandle slik legemiddelindusert rhinitt (3).
I Verdens helseorganisasjons (WHO) internasjonale bivirkningsdatabase* foreligger det ingen rapporter hvor nesetetthet, som en rebound-effekt, er satt i mistenkt sammenheng med bruk av azelastin+flutikason. Det foreligger derimot 45 rapporter hvor nesetetthet generelt er satt i mistenkt sammenheng med bruk av azelastin+flutikason (4). Opplysning om bruk av andre legemidler, samt vurdering av årsak eller sannsynlighet for sammenheng mellom bivirkningen og legemiddelbruken er generelt mangelfull i dette materialet. Tallene sier heller ingen ting om frekvensen av de meldte bivirkningene.
Siden nesetetthet ved seponering er en ukjent bivirkning av azelastin+flutikason nesespray oppfordrer vi til å melde dette som en mistenkt bivirkning av legemidlet, med mest mulig detaljer rundt hendelsesforløpet og eventuelle samtidige legemidler. Dette kan gjøres av helsepersonell, uten samtykke fra pasienten (5). Elektronisk meldeskjema kan finnes via www.relis.no eller www.melde.no.
Referenser:- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Dymista. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 31. mai 2018).
- Micromedex® 2.0 (online). Azelastine hydrochloride/fluticasone propionate (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 20. april 2020)
- Lieberman PL. Chronic nonallergic rhinitis. Medication-induced rhinitis. Version 22.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 6. januar 2020).
- Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 26. mai 2020).
- Roland PDH, Fleiner HF. Bivirkninger: Ny forskrift og meldeplikt for farmasøyter. Nor Farmaceut Tidsskr 2020; 128(2): 30-2.