Blåmerker av adalimumab
Fråga: Hvorfor er blåmerker angitt som vanlig (<10%) bivirkning av adalimumab (Humira) i den godkjente norske preparatomtalen (SPC) (1)? En pasient har det siste året brukt azatioprin (Imurel) 100mg og adalimumab 40 mg annenhver uke. Pasienten opplever hyppige blåmerker som er tilkommet siste året. Pasienten har normale trombocytter, cellerekker og øvrige prøver.
Sammanfattning: Det er ikke beskrevet i preparatomtalen til adalimumab hva som er årsaken til at blåmerker er en vanlig bivirkning av legemidlet. Reaksjon på injeksjonsstedet, koagulasjons- og blødningsforstyrrelser eller trombocytopeni er svært vanlige eller vanlige bivirkninger av adalimumab, og kan være årsaken til at blåmerker er en vanlig bivirkning av adalimumab.
Svar: I SPC til adalilumab oppgis koagulasjons- og blødningsforstyrrelser (inkludert forlenget aktivert partiell tromboplastintid (APTT)) og trombocytopeni som vanlige (<10%) bivirkninger av legemidlet, noe som kan forårsake blødninger eller blåmerker. Andre årsaker til blåmerker/blødninger kan være reaksjon på injeksjonsstedet etter administrering av adalimumab. Reaksjoner på injeksjonsstedet angis som en svært vanlig (>10%) bivirkning. Blodsykdommer oppgis også som en mulig årsak til blåmerker av adalimumab (1).
Sjeldne tilfeller av pancytopeni inkludert aplastisk anemi er rapportert med TNF-hemmere. Bivirkninger i form av hematologiske reaksjoner, inkludert klinisk signifikant cytopeni (for eksempel trombocytopeni og leukopeni) er rapportert ved bruk av adalimumab. Alle pasienter bør rådes til øyeblikkelig å søke medisinsk hjelp hvis de utvikler tegn og symptomer på bloddyskrasier ved behandling med adalimumab, for eksempel vedvarende feber, bloduttredelser, blødninger og blekhet. Seponering av behandling med adalimumab bør vurderes hos pasienter med bekreftet signifikante hematologiske abnormaliteter (1).
Vi har ikke funnet kasusrapporter på andre årsaker til blåmerker ved bruk av adalimumab enn trombocytopeni, vaskulitt, Henoch Schønleins purpura og faktor XI-mangel (som førte til petekkier).
I en kasusrapport utviklet en kvinne, etter 11 måneder med etanerceptbehandling, spontane blåmerker på overkropp og underarmer, samt et hematom på venstre legg. Blodprøver viste normale trombocytter, nyre- og leverfunksjon. Koagulasjonstester avdekket forlenget aktivert partiell tromboplastintid (APTT) med normal protrombintid. Et sirkulerende antistoff ble påvist og tilstedeværelsen av et anti-faktor VIII antistoff ble raskt tilskrevet. Faktor VIII-nivået var under 1%. Pasienten fikk diagnosen ervervet hemofili der behandling med etanercept ble mistenkt som mulig utløsende faktor (3).
Referenser:- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Humira. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 4. mai 2020).
- Banse C, Benhamou Y et al. Acquired hemophilia possibly induced by etanercept in a patient with rheumatoid arthritis. Joint Bone Spine. 2015; 82(3): 200-2.