Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Oksazepam og maniepisoder



Fråga: Pasient i tenårene med blant annet bipolar lidelse med voldsomme manier og uspesifisert psykose behandles med olanzapin (Zyprexa), litium og oksazepam (Sobril). Kan det være en sammenheng mellom små dosereduksjoner av oksazepam og nye maniske episoder?

Sammanfattning: Maniske episoder er ikke en kjent bivirkning av oksazepam. Vi har ved litteratursøk i medisinske oppslagsverk og databaser ikke funnet beskrevet at nedtrapping av oksazepam har utløst maniske episoder. Uro er ett vanlig symptom ved nedtrapping av benzodiazepiner, særlig dersom pasienten har brukt slike legemidler over tid. Rebound effekt kan oppstå når behandlingen opphører. Disse symptomene kan være vanskelig å skille fra de opprinnelige symptomene som legemidlet var ment for.

*WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at dataene ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet eller dokumenterer en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen.

Svar: Varigheten av behandlingen med benzodiazepiner bør normalt ikke overskride fire uker når det brukes som hypnotikum, og 2-3 måneder når det brukes som et angstdempende legemiddel, ifølge den godkjente norske preparatomtalen (SPC) for oksazepam. Behandling ut over denne perioden bør ikke skje uten revurdering av situasjonen. Det utvikles vanligvis toleranse for den sedative komponenten etter 1-2 uker (1).

I høringsutkastet til ny Nasjonal veileder for vanedannende legemidler angis det at indikasjoner for bruk av benzodiazepiner er kortvarig symptombehandling av søvnvansker og angst. Behandling med benzodiazepiner og benzodiapinlignende legemidler for søvnlidelser bør være så kort som mulig og vanligvis inntil to uker, maksimalt fire uker (2). Reduserte kognitive og psykomotoriske funksjoner kan henge igjen i relativt lang tid etter avsluttet behandling (3).

Maniske episoder er ikke angitt som en kjent bivirkning av oksazepam i SPC eller i monografidatabasen Micromedex (1, 4). Vi har ved litteratursøk i medisinske oppslagsverk og databaser heller ikke funnet beskrevet at nedtrapping av oksazepam har utløst maniske episoder.

Generelt for bipolar lidelse er forekomsten av tilbakefall høy blant voksne så vel som barn og unge (5). Siden maniske episoder kjennetegnes av blant annet unormalt forhøyet stemningsleie ledsaget av økt aktivitet (6), som beskrevet for den aktuelle pasienten, kan de aktuelle symptomene feiltolkes som maniske episoder.

Paradoksale reaksjoner kan forekomme under behandling med benzodiazepiner, men disse kjennetegnes av rastløshet, opphisselse, irritabilitet, aggressivitet, vrangforestillinger, raseri, psykoser, upassende oppførsel og andre adferdsmessige bivirkninger. Disse reaksjonene forekommer oftere hos barn og hos eldre enn hos voksne. Benzodiazepiner, inkludert oksazepam, gir additivt dempende effekt på sentralnervesystemet, og kan gi symptomer som forvirringstilstander og bisarre reaksjoner når de tas samtidig med andre CNS-depressiva, for eksempel opioider, alkohol, antipsykotika, sedativa, hypnotika, neuroleptika, anestetika og sedative antihistaminer (1).

Uro, angst og søvnvansker er vanlige symptomer ved nedtrapping av benzodiazepiner, særlig dersom pasienten har brukt slike legemidler over tid. Risikoen for avhengighet øker med oksazepamdosen og med behandlingens varighet. Hvis avhengighet utvikles, vil plutselig opphør av behandlingen medføre abstinenssymptomer, som hodepine, muskelsmerter, voldsom angst, spenning, rastløshet og irritabilitet. I alvorlige tilfeller kan følgende symptomer som blant annet sviktende orientering og selvoppfattelse og hallusinasjoner oppstå. Abstinenssymptomer, spesielt de alvorlige, oppstår oftere hos personer som har mottatt høye doser over en lengre periode. Abstinenssymptomer har også blitt rapportert etter behandlingsbrudd når benzodiazepiner er brukt sammenhengende ved terapeutiske doser (1).

Rebound effekt, en forbigående tilstand hvor symptomene som skulle behandles med benzodiazepiner kommer tilbake i sterkere grad når behandlingen opphører, kan oppstå. Disse symptomene kan være vanskelig å skille fra de opprinnelige symptomene som legemidlet var ment for (1).

RELIS har tidligere utredet spørsmål om seponeringsreaksjoner ved nedtrapping av oksazepam, og angir der at pasienten kan også oppleve en blandet reaksjon, det vil si en kombinasjon av en rebound-effekt og seponeringssymptom/abstinens. I Helsedirektoratet sin veileder for bruk av vanedannende legemidler, finnes det et eget kapittel med pasientinformasjon (kap. 5), som kan være nyttig i dialog med pasienten. Der angis også kilder til pasientvennlig informasjon om seponeringsreaksjoner, håndtering av disse og nedtrapping av benzodiazepiner (7).

I Verdens helseorganisasjons (WHO) internasjonale bivirkningsdatabase* foreligger det kun seks rapporter på bruk av oksazepam og mani, men det var oppgitt samtidig bruk av andre legemidler hos pasientene. Opplysning om bruk av andre legemidler, samt vurdering av årsak eller sannsynlighet for sammenheng mellom bivirkningen og bruk av oksazepam er mangelfull i dette materialet. Tallene sier heller ingen ting om reell frekvens av de meldte mistenkte bivirkningene (8).

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Sobril. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 29. august 2017).
  2. Helsedirektoratet. Nasjonal veileder. Vanedannende legemidler (HØRINGSUTKAST). https://www.helsedirektoratet.no/ (Sist faglig oppdatert: 28. mai 2020).
  3. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for vanedannende legemidler. https://www.helsedirektoratet.no/ (Sist oppdatert: 13. august 2018).
  4. Brayfield A, editor. Martindale: The complete drug reference (online). Oxazepam. In: Micromedex® 2.0. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 27. april 2020).
  5. Kessing LV, Andersen PK et al. Risk of recurrence after a single manic or mixed episode - a systematic review and meta-analysis. Bipolar Disord. 2018; 20(1): 9-17.
  6. Lima IMM, Peckham AD et al. Cognitive deficits in bipolar disorders: Implications for emotion. Clin Psychol Rev. 2018; 59: 126-36.
  7. RELIS database 2018; spm.nr. 13755, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  8. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 5. juni 2020).