Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Intranasal adrenalin ved anafylaksi?



Fråga: Kan nasal applikasjon av adrenalin fra ampulle erstatte adrenalin (Epipen) injeksjon ved alvorlige allergiske reaksjoner? Det kan være et alternativ ut fra kostnadshensyn i land hvor adrenalin injeksjon koster mye for pasienten. Selv om denne i Norge er på blå resept, er prisen for myndighetene på nåværende tidspunkt opp mot 500,- per dose.

Sammanfattning: Adrenalin administrert intramuskulært via autoinjektor er standard behandling av alvorlig allergi og anafylaksi. Alternative metoder, som intranasal administrasjon av adrenalin, må utprøves nøye før den kan være aktuell behandling i livstruende situasjoner som anafylaksi. Vi har ikke funnet dokumentasjon på at adrenalin nasalt mot allergi og anafylaksi er tilstrekkelig utprøvd på mennesker. Det kreves en vesentlig høyere intranasal dose adrenalin enn den vanlige intramuskulære dosen for å oppnå sammenlignbar systemisk adrenalinabsorpsjon.

Svar: Adrenalin nasalt stimulerer alfa-, beta1- og beta2-adrenerge reseptorer og gir lokal vasokonstriksjon innen fem minutter, med en varighet på inntil en time, og reduserer nesetetthet. Adrenalin tas opp i adrenerge nevroner og metaboliseres av monoaminoksidase og katekol-o-metyltransferase, og sirkulerende stoff metaboliseres hepatisk. Utskilles via urin, som inaktive metabolitter, metanefrin, og sulfat- og hydroksyderivater av mandelsyre, små mengder som uendret legemiddel (1).

En liten preklinisk studie (n=5) har vist at adrenalin kan absorberes i stor grad ved intranasal administrasjon hos friske mennesker. Det krever likevel en høyere intranasal dose (5 mg) enn den vanlige intramuskulære dosen (0,3 mg) for å oppnå sammenlignbar systemisk adrenalinabsorpsjon (2).

Noen dyrestudier har også blant annet undersøkt farmakokinetiske data ved intranasal og intramuskulær bruk av adrenalin (3-5). Hos hunder fant man raskere økning i plasma-adrenalin og mindre økt hjertefrekvens over tid ved intranasal administrasjon (4). Adrenalinkonsentrasjon i cerebrospinalvæsken (CSF) og neseslimhinnen ble ikke påvirket hos hunder etter adrenalin intranasalt som én eller to doser på 4 mg. Cmax, Tmax, AUC og kardiovaskulære effekter var like for adrenalin administrert intranasalt og intramuskulært (3). En studie av 12 hunder fant at frigjøring av histamin og vasodilatasjon under en allergisk reaksjon kan endre legemidlers farmakokinetikk ved administrasjon intranasalt sammenlignet med intramusklær administrasjon. Intranasalt histamin førte til raskere adrenalinabsorpsjon og økning av hjertefrekvens sammenlignet med saltvann intranasalt (4). Man skal være forsiktig med å ekstrapolere data fra dyrestudier.

Referenser:
  1. Lexicomp in UpToDate. Epinephrine (adrenaline) (nasal): Drug information. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 24. juni 2020).
  2. Srisawat C, Nakponetong K et al. A preliminary study of intranasal epinephrine administration as a potential route for anaphylaxis treatment. Asian Pac J Allergy Immunol. 2016; 34(1): 38-43.
  3. Dretchen, K.L, Mesa, Z et al. Effects of Intranasal Epinephrine on Cerebrospinal Fluid Epinephrine Pharmacokinetics, Nasal Mucosa, Plasma Epinephrine Pharmacokinetics, and Cardiovascular Changes. Pharm Res 2020; 37(6): 103.
  4. Dretchen KL, Mesa Z et al. Intranasal epinephrine in dogs: Pharmacokinetic and heart rate effects. Pharmacol Res Perspect. 2020; 8(2): e00587.
  5. Tuttle R, Popescu L et al. Intranasal epinephrine effects on epinephrine pharmacokinetics and heart rate in a nasal congestion canine model. Respir Res. 2020; 21(1): 78.