Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Har paracetamol kun symptomatisk effekt?



Fråga: Ved et sykehus gis paracetamol til de fleste pasientene med kroppstemperatur lik eller over 38 grader celsius. Finnes det studier som viser at dette bedrer prognosen, eller eventuelt andre faktorer som innleggelsestid? Eller er bruk av paracetamol som febernedsettende kun symptomatisk behandling? Mange pasienter med infeksjon som ikke har feber har tatt paracetamol før innleggelse. Kan man beregne hva de ville hatt i kroppstemperatur dersom de ikke hadde tatt paracetamol, dersom man kjenner til dosene som er tatt og doseringstidspunkt?

Sammanfattning: Behandling av feber påvirker ikke sykdomsforløpet til vanlige virus- og bakterieinfeksjoner. Aktiv temperaturkontroll er ikke blitt statistisk signifikant assosiert med mortalitet eller innleggelsestid. Vi har ikke funnet studier som angir forventet feberreduksjon ved spesifikke doser paracetamol. Trolig vil det være stor inter- og intraindividuell variasjon. Det vil følgelig ikke være mulig å regne seg tilbake til pasientens kroppstemperatur før administrering av paracetamol.

Svar: Kroppstemperaturen reguleres av temperaturreguleringssenteret i hypothalamus og er lavest om morgenen og høyest om kvelden. Ved feber er det selve termostatverdien som er forhøyet til forskjell fra hypertermi, der termostatverdien er uendret. Feber er temperatur målt rektalt lik eller høyere enn 38,0 grader celsius (1). Paracetamol reduserer feber ved å hemme dannelse og frigjøring av prostaglandiner i sentralnervesystemet og ved å hemme endogene pyrogener i varmereguleringssenteret i hypothalamus (2-4).

Forhøyet kjernetemperatur, enten feber eller hypertermi øker etterspørselen etter oksygen. For hver økning på en grad over 37 grader celsius er det en økning på 13% i oksygenforbruket. Selv om en rask reduksjon i forhøyet kjernetemperatur på grunn av hypertermi er obligatorisk, er behandling av feber ofte et omdiskutert spørsmål (5). I Norsk legemiddelhåndbok angis det at legemiddelbehandling ikke ansees som hensiktsmessig ved temperaturer under 40 grader celsius, unntatt ved tidligere feberkramper og dersom man ønsker å utnytte den analgetiske effekten (1).

Feber er et symptom på underliggende sykdom. Ved høy feber og spesielt ved påvirket allmenntilstand er hovedoppgaven å finne årsaken til feberen. Ved høy feber hos en pasient med nedsatt allmenntilstand er det i første omgang viktig å påvise eller utelukke alvorlig infeksjon og særlig bakteriell infeksjon da mangel på behandling eventuelt feil behandling kan få alvorlige konsekvenser også på kort sikt (1). I de aller fleste tilfeller er feber assosiert med selvbegrensede virale infeksjoner, der årsaken til feberen lett kan identifiseres. I enkelte kliniske situasjoner kan observasjon av mønsteret av feber være nyttig diagnostisk. Beslutningen om å redusere feber med antipyretika, slik som paracetamol, forutsetter at det ikke er noen diagnostisk fordel å la feberen vedvare. Behandling av feber påvirker ikke sykdomsforløpet til vanlige virus- og bakterieinfeksjoner. I tillegg til å redusere feber vil bruk av febernedsettende legemidler redusere systemiske symptomer på blant annet hodepine, myalgi og leddgikt. Paracetamol er generelt det foretrukne antipyretiske legemidlet, på grunn av den gunstige sikkerhetsprofilen sammenlignet med NSAIDs (5).

Vi har ikke funnet studier som angir forventet feberreduksjon ved spesifikke doser paracetamol. Trolig vil det være stor interindividuell og intraindividuell variasjon. Det vil følgelig ikke være mulig å regne seg tilbake til pasientens kroppstemperatur før administrering av paracetamol. Forskjellige oppslagsverk angir noe ulik tid til effekt og varighet av effekt etter oral administrering av paracetamol. I den godkjente, norske preparatomtalen (SPC) til paracetamol er det angitt terapeutisk serumkonsentrasjon oppnås etter omtrent 1-1,5 time (4). I Micromedex og UpToDate er det likevel oppgitt at både den analgetiske og antipyretiske effekten inntrer raskere enn dette. Den analgetiske effekten har en varighet på 4-6 timer, mens den antipyretiske effekten varer over seks timer (2, 3).

Forfatterne av en systematisk litteraturgjennomgang som vurderte effekten av aktiv temperaturstyring på dødeligheten blant pasienter på intensivavdeling konkluderer med at aktiv temperaturkontroll ikke var statistisk signifikant assosiert med mortalitet. Det var heller ingen statistisk signifikant assosiasjon mellom aktiv temperaturstyring og innleggelsestid. Aktiv temperaturkontroll inkluderte bruk av fysisk avkjøling, NSAIDs, paracetamol, eller hvilken som helst kombinasjon av disse (6).

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Feber. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 25. oktober 2017).
  2. Micromedex® 2.0 (online). Acetaminophen (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 24. juni 2020).
  3. Lexicomp in UpToDate. Acetaminophen: Drug information. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 30. juni 2020).
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Paracet. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 23. juli 2019).
  5. Dinarello CA, Porat R. Pathophysiology and treatment of fever in adults. Version 31.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 17. september 2018).
  6. Dallimore J et al. Effect of active temperature management on mortality in intensive care unit patients. Crit Care Resusc 2018; 20: 150-163.