Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Kan famotidin injeksjon gis peroralt til nyfødt



Fråga: Man har tidligere gitt ranitidin intravenøs væske peroralt til nyfødte og ønsker nå, på grunn av mangel på ranitidin, å gjøre samme med famotidin. Kan man gi famotidin intravenøs væske (Famoridine West-Ward, ukonservert) peroralt til nyfødte?

Sammanfattning: Famotidin er ikke godkjent til barn under 12 år i Norge per i dag, og ranitidin er den anbefalte H2-blokkeren ved behov til de minste barna. Utskillelsen av både ranitidin og famotidin er hovedsakelig renal og biotilgjengelighet av H2-blokkerne er redusert ved peroral administrasjon. Både nyrefunksjon og biotilgjengelighet må derfor hensyntas ved dosering til nyfødte. I USA brukes famotidin oral suspensjon også til nyfødte med gastroøsofagal reflukssykdom. Peroral dosering av famotidin for barn under tre måneder i USA er 0,5 mg/kg én gang daglig. Dersom famotidin oral suspensjon kan skaffes bør dette foretrekkes.

Svar: Famotidin er ikke et av alternativene som nevnes ved indikasjon for å gi H2-blokker til barn i Norge. Famotidin er godkjent til barn under 12 år i blant annet USA, men det anbefales likevel at det ikke bør brukes av barn under 12 år uten avtale med lege (1). I veilederen fra Norsk barnelegeforening nevnes ranitidin og cimetidin som behandlingsalternativer ved gastroøsofageal reflukssykdom og øsofagitt (2). Dosering eller administrering av famotidin er heller ikke omtalt i oppslagsverket BNF for Children. Anbefalt dosering til nyfødte i BNFC er ranitidin 0,5-2 mg/kg tre ganger daglig (maksimalt 3 mg/kg tre ganger daglig), men det understrekes også til at oral absorpsjon er upålitelig (3).

Ranitidin utskilles hovedsakelig via nyrene og på bakgrunn av begrensede data fra spedbarn synes utskillelsen å være relatert til estimert glomerulær filtrasjon hos nyfødte. Derfor kan utskillelsen av ranitidin bli redusert og halveringstiden økt hos nyfødte (4). Etter peroral administrering av famotidin utskilles 65-70% av absorbert dose i urinen, 25-30% som uforandret forbindelse (5). Dette medfører at også famotidin får redusert utskillelse og økt halveringstid relatert til nyrefunksjonen, også hos nyfødte (6). Basert på begrensede data beregnes halveringstiden etter intravenøst administrert famotidin 0,5 mg/kg til 8-10 timer hos barn under tre måneder. Hos eldre barn og voksne er halveringstiden 3-4 timer (7).

En oversiktsartikkel om behandling av reflukssykdom hos barn oppsummerer at man har klart mest data for ranitidin blant H2-blokkerne. I materialet fant de at omtrent en fjerdedel rapporterte bivirkninger av behandlingen, hovedsakelig hodepine, diaré, kvalme og pneumoni. Forfatterne angir også absorpsjonen av H2-blokkerne er god, men at biotilgjengeligheten begrenses til omtrent 50% på grunn av førstepassasjemetabolisme i leveren (8). Biotilgjengeligheten må derfor også tas hensyn til ved dosering overgang fra intravenøs til peroral dosering. I USA er famotidin suspensjon godkjent for barn under tre måneder med angitt dosering 0,5 mg/kg én gang daglig i opptil åtte uker ved gastroøsofagal reflukssykdom (GØRS) (9).

Vi har bare funnet to studier som beskriver sikkerhet og effekt av behandling av nyfødte med famotidin. Den ene er på kinesisk, slik at det er vanskelig å vurdere studien som angir at 54 spedbarn ble vellykket behandlet for magesår ("stress ulcers") med famotidin 0,5 mg/kg daglig intravenøst i to dager (10). Den andre studien er amerikansk hvor 35 barn i alderen 1,3-10,5 måneder ble behandlet for GØRS med famotidin suspensjon 0,5 mg/kg daglig peroralt i opptil åtte uker. Forfatterne konkluderer med at behandlingen trolig er effektiv, men at det er behov for flere og større studier for å bekrefte dette. De angir videre at bivirkninger kan forekomme, blant annet agitasjon og hodepine (6).

Peroral administrasjon av injeksjonsvæsker vil være bruk utenfor både produsentens og myndiheters formelle godkjenning. Bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon medfører at behandlende lege påtar seg et særlig ansvar (2). Hvorvidt væske til injeksjon kan gis peroralt vil også være avhengig av sammensetningen av injeksjonsvæsken. Dette kan gjelde innholdsstoffer som ikke er egnet til peroralt inntak, og smak/pH som kan være utfordrende for å få legemidlet i pasienten eller kreve tilførsel med sonde. For å vurdere dette nærmere må innholdsfortegnelsen for aktuelt injeksjonsvæske foreligge. Den angitte injeksjonsvæsken Famotidin West-Ward 10 mg/ml, 2 ml inneholder, foruten famotidin, hjelpestoffene asparaginsyre, mannitol og vann. Dette er alle stoffer som kan inntas peroralt i de aktuelle mengder, også hos barn. Ettersom famotidin injeksjonsvæske ikke har markedsføringstillatelse i Norge per i dag og også må skaffes på godkjenningsfritak (11), bør famotidin oral suspensjon vurderes som alternativ dersom peroral administrasjon til nyfødte er ønskelig.

Referenser:
  1. RELIS database 2017; spm.nr. 11512, RELIS Vest. (www.relis.no)
  2. Knatten CK, Bjørnland K et al. Gastroøsofageal reflukssykdom. I: Generell veileder i pediatri. Norsk barnelegeforening. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist revidert: 2017).
  3. Paediatric Formulary Committee. BNF for Children 2020 (online). Ranitidine In: Medicines Complete. https://www.medicinescomplete.com/ (Sist oppdatert: 9. juni 2020).
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Zantac. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 15. juli 2019).
  5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Pepcid. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 24. september 2018).
  6. Wenning LA, Murphy MG et al. Pharmacokinetics of famotidine in infants. Clin Pharmacokinet 2005; 44(4): 395-406.
  7. U.S. Food and Drug Administration (FDA). Label information Famotidine. https://www.accessdata.fda.gov/scripts/cder/daf/ (Godkjent: 21. november 2017)
  8. Cohen S, Bueno de Mesquita M et al. Adverse effects reported in the use of gastroesophageal reflux disease treatments in children: a 10 years literature review. Br J Clin Pharmacol 2015; 80(2): 200-8.
  9. U.S. Food and Drug Administration (FDA). Label information Famotidine West-Ward. https://www.accessdata.fda.gov/scripts/cder/daf/ (Godkjent: 21. november 2017).
  10. Wu YY. Efficacy and Safety of Famotidine for the Treatment of Stress Ulcers in Neonates (abstract). Zhongguo Dang Dai Er Ke Za Zhi 2008; 10(5): 593-5.
  11. Raknes G. Gamle legemidler, nye muligheter. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128(1): 62-5.
  12. Statens legemiddelverk. Preparatomtaler (SPC). https://www.legemiddelsok.no/ (Søk: 6. juli 2020).