Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Langtidsbruk av alimemazin



Fråga: En middelaldrende kvinne har kjent fibromyalgi og kronisk insomni siden tidlig i 20-årene. Hun er grundig utredet og uføretrygdet grunnet fibromyalgi. Det er ønskelig unngå A+B preparater. Hun har varierende smerter og gjennomgående store plager. Det er ikke mulig gjennomføre søvnrestriksjon. Hun har god effekt av alimemazin (Vallergan) 10 mg inntil totalt 20 mg på kveld. Er det kjente bivirkninger eller påvirkning av helse generelt ved langtidsbruk av alimemazin?

Sammanfattning: Langtidsbruk av alimemazin er lite studert og det er følgelig mange usikre faktorer ved slik behandling. Alimemazin påvirker en rekke reseptorer i sentralnervesystemet og listen over potensielle bivirkninger er lang. Toleranseutvikling er vanlig etter kort tids behandling, og det finnes ikke studier som er gjennomført for å undersøke nytte-/risikoverdien av denne type behandling. Langvarig behandling med alimemazin mot insomni vil være å betrakte som "off label"-bruk, med det ekstra juridiske ansvaret det innebærer for forskriver. Eventuell seponering etter langvarig bruk bør gjøres gradvis.

Svar: En kjent bivirkning av de eldre antihistaminene er den sederende effekten. Dette i en slik grad at legemidler som alimemazin og doksylamin har godkjent indikasjon som hypnotika i Norge for "kortvarig symptomatisk behandling av forbigående søvnvansker". Felles for disse to antihistaminene er at virkningsmekanismen er uspesifikk, og begge påvirker en rekke reseptorer i sentralnervesystemet i tillegg til histamin H1-reseptorer. Dette innebærer at listen over potensielle bivirkninger er lang og inkluderer antikolinerge, antidopaminerge, antiserotonerge og antimuskarinerge effekter. Begge legemidlene har lang og variabel halveringstid, toleranseutvikling kan oppstå etter få dagers sammenhengende bruk, og residualeffekter ("hangover") er vanlig. Seponering etter langvarig bruk bør gjøres gradvis (1-4).

Langtidsbruk av alimemazin har ikke vært gjenstand for kliniske studier, og medikamentet er i liten grad i bruk i andre land. I preparatomtalen er tidsaspektet ved bruk ikke særskilt omtalt utover at indikasjonen er for kortvarig behandling, men det påpekes blant annet at det i sjeldne tilfeller er rapportert hjerterytmeforstyrrelser (3-5). Munntørhet er en antikolinerg effekt av alimemazin som kan gi tannskader ved langtidsbruk. Antikolinerge effekter kan også gi bivirkninger i form av forvirringstilstander og påvirket kognisjon, særlig hos eldre pasienter. Alimemazin har mer uttalte antikolinerge bivirkninger enn enkelte andre førstegenereasjons antihistaminer (5).

Vi har lite dokumentert kunnskap om alimemazins terapieffekter og bivirkninger, både generelt og spesielt for langtidsbruk. Preparatet ble utviklet og introdusert på 1950-tallet (første markedsføringstillatelse i Norge i 1960), da dokumentasjonskravene var langt mer beskjedne enn i dag (6). Langvarig behandling med alimemazin mot insomni vil være å betrakte som "off label"-bruk, med det ekstra juridiske ansvaret det innebærer for forskriver (7). Man kan ikke utelukke negativ påvirkning av helse ved langtidsbehandling, og nytte-/risiko ved slik behandling må vurderes nøye av behandlende lege i samråd med pasienten.

Et viktig budskap er at primær insomni krever behandling for søvnforstyrrelsen, mens komorbid insomni krever diagnostikk og behandling av både søvnplagene og underliggende sykdom. Ved akutt insomni regnes kortvarig, sporadisk bruk av hypnotika som trygg og god behandling, men medikamentell behandling er ikke anbefalt utover en måneds bruk, da effekten av hypnotika taper seg raskt, og det er risiko for avhengighet (spesielt benzodiazepiner og z-hypnotika) og bivirkninger (2).

Referenser:
  1. Slørdal L, Bramness JG. Er alimemazin et egnet søvnmiddel for barn? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128 (19): 2194-6.
  2. Roland PDH, Frost J. Medikamentell behandling av insomni. Utposten 2018; 47(7/8): 44-6.
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Vallergan. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 25. januar 2016).
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Zonat. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 19. oktober 2018).
  5. RELIS database 2018; spm.nr. 12947, RELIS Vest. (www.relis.no)
  6. RELIS database 2015; spm.nr. 5521, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  7. Raknes G. Gamle legemidler, nye muligheter. Tidskr Nor Legeforen 2008; 128(1): 62-5.