Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Behandling av tørrhoste hos gravid



Fråga: En pasient i slutten av tyveårene er andregangsgravid. Forut for graviditeten ble hun godt utredet for en tørrhostetilstand. Det ble til slutt forsøkt pregabalin (Lyrica) med god effekt. Ingen effekt av antitussive remedier, pantoprazol (Somac) eller bronkolytika i utprøvingsperioden. Pregabalin ble seponert da pasienten ble gravid. Hun har nå fortsatt denne hosten, samt urininkontinens på grunn av buktrykket. Samtidig gjør korona-situasjonen at hun nesten ikke kan være blant folk på grunn av hosten. Hva er trygg, forsøksvis behandling av tørrhoste som har respondert på pregabalin til en gravid?

Sammanfattning: Det finnes lite data på bruk av pregabalin hos gravide og risiko for misdannelser eller andre uheldige effekter på svangerskapsforløpet kan følgelig ikke sikkert utelukkes. Optimalt bør bakenforliggende tilstand behandles om mulig, men i praksis vil utredning av kronisk tørrhoste ofte skje ved eliminasjon av alternative årsaker og respons på behandlingsforsøk. RELIS kan være behjelpelig med vurdering av konkrete legemidler.

Svar: Det finnes lite data på bruk av pregabalin hos gravide og risiko for misdannelser kan følgelig ikke sikkert utelukkes. Dyredata har vist skjelettmisdannelser og nevralrørseffekter ved plasmakonsentrasjoner av pregabalin på omtrent det dobbelte av det som anses som terapeutisk nivå hos mennesker. Det er ikke kjent om pregabalin passerer placenta. Lav molekylvekt, ingen proteinbinding, minimal metabolisme og moderat lang eliminasjonstid er faktorer som taler for at pregabalin vil passere over til embryo/foster. Alle veldokumenterte antiepileptika gir en viss økning i risiko for medfødte misdannelser, og trolig også for kognitive utviklingsskader. Det er så langt for lite data til å vurdere hvorvidt pregabalin skiller seg fra andre antiepileptika (1, 2). Tilsvarende er det noe mer, men også begrensede data for bruk av gabapentin til gravide (3).

Hoste er et svært vanlig symptom, men utredning av etiologi kan være komplisert. De vanligste årsakene til vedvarende hoste er postinfeksiøse tilstander, postnasalt dryppesyndrom, astma, gastroøsofagal reflukssykdom (GØRS) eller ikke-astmatisk eosinofil bronkitt. Andre vanlige årsaker som behandling med ACE-hemmer og røyking antas utelukket. Optimalt bør bakenforliggende tilstand behandles om mulig, men i praksis vil utredningen ofte skje ved eliminasjon av alternative årsaker og respons på behandlingsforsøk (4-6). European Respiratory Society (ERS) angir at det er svak evidens for behandling av hoste med pregabalin og at slik behandling gir dårligere respons enn behandling med opioider, og oftere bivirkninger som tåkesyn, desorientering, svimmelhet, munntørrhet, kvalme og utslitthet (5).

Hva som er aktuell behandling er avhengig av hostens årsak. Når årsak ikke er kjent er det vanskelig å foreslå konkret behandling. Man må anta at pasientens tørrhoste fremdeles ikke vil respondere på tidligere utprøvde legemidler, som antitussiva, bronkolytika eller pantoprazol, slik at dette ikke er aktuell behandling. Det samme vil formodentlig gjelde for andre protonpumpehemmere, H2-blokkere eller lokaltvirkende midler mot sure oppstøt/halsbrann, selv om de fleste av disse legemidlene kan benyttes av gravide. Gitt at pasientens tørrhoste bare har respondert på pregabalin gir det lite informasjon om hva som kan være årsak eller hvilke andre legemidler som kan redusere pasientens tørrhoste. Hoste som responderer på nevromodulasjon med pregabalin beskrives blant annet som hoste med atypisk nevrofysiologisk årsak (5).

Dersom det mistenkes at pasientens tørrhoste kan skyldes postnasalt dryppsyndrom kan nesedråper eller antihistamin vurderes. Dersom det mistenkes hosteutløst astma kan bronkodilatator og/eller steroidinhalasjon vurderes (6). Generelt kan de fleste nesedråper, antihistaminer og astmamedisiner benyttes av gravide når det er behov for disse. RELIS kan være behjelpelig med vurdering av konkrete legemidler.

Referenser:
  1. RELIS database 2019; spm.nr. 5769, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  2. RELIS database 2018; spm.nr. 452, LUPP. (www.svelic.se)
  3. RELIS database 2020; spm.nr. 13821, RELIS Vest. (www.relis.no)
  4. Assessment of chronic cough. In: BMJ Best practice. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: mai 2020).
  5. Morice AH, Millqvist E, et al. ERS guidelines on the diagnosis and treatment of chronic cough in adults and children. Eur Respir J 2020; 55(1): 1901136.
  6. Norsk elektronisk legehåndbok. Hoste. https://legehandboka.no/ (Sist revidert: 11. oktober 2017).