Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Voksesmerter og magnesiumspray



Fråga: Kan man bruke magnesium spray til barn for lindring av voksesmerter?

Sammanfattning: Vi har ikke funnet studier som har undersøkt bruk av kosttilskuddet magnesium spray hos barn med voksesmerter. Det synes å være behov for ytterligere forskning for å vurdere effekt og absorpsjonsgrad ved bruk av magnesium topikalt. Det foreligger ingen formelle krav til dokumentasjon av effekt, sikkerhet og kvalitet for kosttilskudd og man har derfor ikke nødvendigvis kontroll med hva produktet faktisk inneholder. Det bør utvises ekstra forsiktighet ved bruk av kosttilskudd hos barn, med mindre dette er ordinert av lege.

Svar: I Norsk elektronisk legehåndbok oppgis det at voksesmerter, også kalt vokseverk, vanligvis ikke krever behandling og at smertene forsvinner spontant innen 30-60 minutter (1).

Vi har ikke funnet studier som har sett på effekten av magnesium, administrert topikalt og heller ikke peroralt, hos barn med voksesmerter. Generelt er det usikkert om magnesium har effekt på leggkramper og rastløse bein/restless legs (2, 3).

Magnesium spray selges som kosttilskudd på helsekost uten anbefalte doseringer på hud (4). Forfatterne av en kunnskapsoppsummering oppgir at det er behov for ytterligere forskning for å vurdere effekt og absorpsjonsgrad ved bruk av magnesium topikal (5).

Kosttilskudd er juridisk sett matvarer og inneholder vitaminer og/eller mineraler eller andre stoffer med ernæringsmessig og/eller fysiologisk effekt. De kan også være plantebaserte, og inneholder da plantematerialer alene eller i tillegg til vitaminer/mineraler. For kosttilskudd er det ingen formelle krav til dokumentasjon av effekt, sikkerhet og kvalitet. Når effekt og sikkerhet ikke er systematisk studert, er det usikkert hvilke følger bruk av produktet vil kunne få. Kosttilskudd har heller ingen krav til standardisering eller systematisk analysering av innholdet, og derfor ikke nødvendigvis kontroll med hva produktet faktisk inneholder. Innholdsdeklarasjonen på kosttilskudd har i flere tilfeller vist seg å være feilaktig eller mangelfull, og det finnes flere eksempler på at kosttilskudd ulovlig har vært tilsatt legemidler for å øke effekten og dermed salget av produktet (6).

Det finnes seriøse aktører på markedet som kan ha god kontroll på sine produkter, men det finnes også et stort antall useriøse aktører, spesielt blant de som selger kosttilskudd på nett. Det må presiseres at kosttilskudd ordinert av lege etter påviste mangeltilstander hos pasienten kommer i en helt annen brukskategori enn selvinitiert bruk (6).

Uten en godt dokumentert nytteverdi bør man være svært tilbakeholden med å anbefale bruk av kosttilskudd med uavklart risiko. Det bør utvises ekstra forsiktighet med bruk av kosttilskudd hos barn, eldre, gravide, ammende og pasienter med kronisk eller alvorlig sykdom som bruker viktige legemidler, og særlig ved bruk av legemidler med smalt terapeutisk vindu (6).

Referenser:
  1. Norsk elektronisk legehåndbok. Vokseverk. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 26. april 2019).
  2. Silber MH. Treatment of restless legs syndrome and periodic limb movement disorder in adults. Version 46.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 12. februar 2020).
  3. Muscle cramps. In: BMJ Best practice. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 24. juli 2018).
  4. Sunkost. Magnesium olje. https://sunkost.no/ (Søk: 13. august 2020).
  5. Gröber U, Werner T et al. Myth or Reality-Transdermal Magnesium? Nutrients 2017; 9(8): 813.
  6. Fleiner HF. Roland PDH. Plantebaserte produkter - hva vet vi? Utposten 2017; 46(2): 52-4.