Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Aripiprazol og rusbruk



Fråga: En pasient i 30-årene som er diagnostisert med uspesifisert schizofreni har nylig skiftet til aripiprazol (Abilify) på grunn av ønske om et annet depotpreparat enn olanzapin (ZypAdhera), som har gitt vektøkning. Både før og nå tendens til sporadisk rusmisbruk. Rusmisbruket har økt noe i det siste, er det er grunn til å tro at aripiprazol bidrar til dette?

Sammanfattning: Økt rusbruk er ikke rapportert som en kjent bivirkning av aripiprazol. Antipsykotikas effekt på CNS kan potensieres i form av blant annet økt sedasjon ved kombinasjon med alkohol eller enkelte rusmidler. Det finnes noen studier på bruk av aripiprazol for å behandle ulike typer rusavhengighet, men disse har vist ulike resultater. Det kan ikke utelukkes at bytte av antipsykotika forbigående kan endre det kliniske bildet og bidra til økt rusmisbruk i en periode.

Svar: Den godkjente norske preparatomtalen (SPC) til aripiprazol injeksjonsvæske angir at forsiktighet bør utvises når aripiprazol tas i kombinasjon med alkohol eller andre sentralvirkende legemidler med overlappende bivirkninger som sedasjon, på grunn av de primære CNS-effektene av aripiprazol (1). Økt rusbruk er ikke rapportert som en kjent bivirkning av aripiprazol (1-3).

RELIS har tidligere utredet spørsmål om bruk av antipsykotika og senere risiko for avhengighet/rusmisbruk og konkluderte blant annet med at det ikke finnes evidens for at bruk av antipsykotika til barn og unge øker risikoen for senere avhengighet eller rusproblematikk og farmakologisk sett er dette heller ikke plausibelt (4).

Aripiprazol skiller seg fra andre antipsykotika ved at det er en partiell D2-reseptoragonist. Det betyr at den i teorien hemmer reseptorer ved høy konsentrasjon av dopamin i omgivelsene, og aktiverer ved lav konsentrasjon av dopamin i omgivelsene (5). Vi kan ikke se at dette skulle bidra til å øke et samtidig rusmisbruk.

Det finnes noen studier på bruk av aripiprazol for å behandle ulike typer ruslidelser (6). Forfatterne av en artikkel fra 2015 angir at partielle dopaminagonister kan være nyttige som tilleggsbehandling i behandlingen av rusavhengighet, både ved bruk av stimulerende og dempende rusmidler, som for eksempel opioider. De konkluderer med at partielle dopamin D2-reseptoragonister er uten misbrukspotensial da de ikke gir overdrevent høy dopamin D2-reseptoragonist-aktivitet i det mesolimbiske system og generelt er godt tolerert. Partielle dopaminagonister er sett å dempe opioidenes virkning i hjernens belønningssystem uten å forstyrre deres smertestillende effekt (7).

Kliniske studier av alkoholavhengighet behandlet med aripiprazol mot ruslidelser har vist noen positive, men inkonsistente resultater. Studiene har vist at behandling med aripiprazol kan være gunstig for nevropsykiatriske tilstander der dysregulering av belønning og impulsivitet, blant dem alkoholisme, er kjernen i syndromet (8).

En multisenter-, observasjons-, deskriptiv og retrospektiv studie ble utført på pasienter med en schizofreni etter DSM-5 kriterier og samtidig rusmisbruk, som ble behandlet med depotinjeksjon aripiprazol. Studien konkluderte med at den antipsykotiske virkningen ble opprettholdt hos pasientene, og at aripiprazol i tillegg kan være effektiv i behandling av alkohol- og kokainmisbruk hos denne populasjonen (9).

Psykiatriske lidelser kan ofte utløses, vedlikeholdes og forverres ved bruk av rusmidler. Undersøkelser har vist at opptil 50 prosent av pasienter med schizofreni som er til behandling, også har en ruslidelse (10, 11). Det er også mulig at tidlig bruk av cannabis hos enkelte disponerte personer kan føre til økt risiko for å utvikle schizofreni. En hovedtendens er at risikoen for utvikling av rusmisbruk øker med alvorlighetsgraden til den psykiske lidelsen (10). Antipsykotisk legemiddelbehandling kan minske bruken av cannabis (12).

Samtidig bruk av rusmidler og legemidler kan gi uheldige interaksjoner og føre til at behandlingen ikke har effekt, at bivirkningene øker og at rusmidlene virker sterkere. Samtidig bruk kan i ytterste konsekvens resultere i overdose og død. Kunnskap om interaksjoner er derfor viktig for leger som forskriver legemidler til pasienter med samtidig psykose- og ruslidelse, som blant annet antipsykotika (10). Det kan ikke utelukkes at bytte av antipsykotika forbigående kan endre det kliniske bildet og bidra til økt rusmisbruk i en periode. Det kan ta noe tid før man ser full effekt av aripiprazol etter oppstart.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Abilify. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 24. juni 2020).
  2. Micromedex® 2.0 (online). Aripiprazole (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 6. november 2019).
  3. Lexicomp in UpToDate. Aripiprazol: Drug information. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 9. september 2020).
  4. RELIS database 2019; spm.nr. 13584, RELIS Vest. (www.relis.no)
  5. Leite JV, Guimarães FS et al. Aripiprazole, an atypical antipsychotic, prevents the motor hyperactivity induced by psychotomimetics and psychostimulants in mice. Eur J Pharmacol. 2008; 578(2-3): 222-7.
  6. Brunetti M, Di Tizio L et al. Aripiprazole, alcohol and substance abuse: a review. Eur Rev Med Pharmacol Sci 2012; 16(10): 1346-54.
  7. Moreira FA, Dalley JW. Dopamine receptor partial agonists and addiction. Eur J Pharmacol. 2015; 752: 112-15.
  8. Vergne DE, Anton RF. Aripiprazole: a drug with a novel mechanism of action and possible efficacy for alcohol dependence. CNS Neurol Disord Drug Targets. 2010; 9(1): 50-4.
  9. Zerman, N., Basurte-Villamor et al. Once-Monthly Long-Acting Injectable Aripiprazole for the Treatment of Patients with Schizophrenia and Co-occurring Substance Use Disorders: A Multicentre, Observational Study. Drugs - Real World Outcomes 2020, 7, 75–83.
  10. Helsedirektoratet. Samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-lidelser). Nasjonal faglig retningslinje. IS-1948. http://www.helsedirektoratet.no/ (Sist oppdatert: 3. januar 2012).
  11. Stroup TS, Marder S et al. Pharmacotherapy for schizophrenia: Acute and maintenance phase treatment. Version 23.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 21. april 2020).
  12. Helsedirektoratet. Psykoselidelser. Nasjonal faglig retningslinje. IS-1957. http://www.helsedirektoratet.no/ (Sist oppdatert: 1. juli 2013).