Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Lisdeksamfetamin og amming



Fråga: Hvilke anbefalinger kan gis for bruk av lisdeksamfetamin (Elvanse) ved amming? Spørsmålet gjelder en pasient som tidligere ikke har hatt tilstrekkelig effekt av metylfenidatpreparater, men god effekt av lisdeksamfetamin og ingen misbruksproblematikk. Hun bruker ingen legemidler nå i graviditeten.

Sammanfattning: Lisdeksamfetamin er ikke førstevalget ved amming da det finnes mindre erfaring med lisdeksamfetamin og amming enn det gjør for metylfenidat. Vanligvis kan kvinner som bruker lisdeksamfetamin i anbefalte doser amme, men dette er likevel noe som må vurderes individuelt, også på bakgrunn av alder og helsetilstanden til barnet som ammes.

Svar: RELIS har tidligere skrevet en artikkel om behandling av ADHD hos gravide og ammende (1). Det angis der generelt at metylfenidat er å foretrekke fremfor amfetaminer ved bruk i ammeperioden. Metylfenidat er det ADHD-midlet som det finnes mest erfaring med hos ammende. Metylfendiat går også i lavere grad over i morsmelk enn amfetaminer. Denne anbefalingen forutsetter at kvinnen har god effekt av metylfenidat. Hvis den aktuelle pasienten har behov for behandling med ADHD-midler i ammeperioden, vil det viktigste være å velge et legemiddel som har god effekt på hennes symptomer, slik at hun fungerer best mulig i hverdagen. Riktig behandling av ADHD under amming er viktig for både mors og barnets helse.

Lisdeksamfetamin omdannes til det aktive virkestoffet deksamfetamin. Det foreligger noe mer informasjon om deksamfetamin enn om lisdeksamfetamin når det gjelder amming. Deksamfetamin går over i morsmelken. I doser som er foreskrevet for medisinske indikasjoner, tyder den begrensende mengden dokumentasjon som finnes på at deksamfetamin ikke påvirker ammende spedbarn negativt. Det mangler data på effekten av deksamfetamin i morsmelk på spedbarnets nevrologiske utvikling (2).

Overgang til morsmelk for amfetamin er moderat (3). Det foreligger ingen dokumentasjon på overgangen av lisdeksamfetamin til morsmelk. Den aktive metabolitten av lisdeksamfetamin, deksamfetamin, går over i morsmelk i moderat til høy grad, ifølge en kilde. Basert på data fra seks kvinner, kan den relative barnedosen beregnes til et gjennomsnitt på 8,2%, med en maksimal estimert barnedose på 14%. Ingen bivirkninger ble rapportert hos åtte ammende spedbarn ved bruk av lisdeksamfetamin hos mor (4). En annen kilde viser til relativ barnedose på 5,7% (5). Ved langvarig bruk (> 3–4 uker) eller høy dosering bør barnet observeres for legemiddeleffekter (2). Symptomene kan være at barnet blir mer irritabelt, får søvnproblemer, dårlig vektoppgang eller endrer atferd (4, 5).

Generelt er barn mest utsatt for å få bivirkninger av legemidler via morsmelken når de er under to til tre måneder gamle, hvis de er født for tidlig og/eller har spesielle helseutfordringer. Høye doser gir generelt økt eksponering ved overgang til morsmelken, og følgelig høyere risiko for påvirkning av barnet. Dersom kvinnen behandles med høye doser, barnet er nyfødt og det kanskje også er andre forhold som kan tenkes å gjøre barnet mer sårbart, vil det kunne være aktuelt å vurdere delamming. Kvinnene vil i de fleste tilfeller uansett kunne amme som vanlig de to-tre første døgnene etter fødsel, før melkeproduksjonen har kommet ordentlig i gang (6).

Om lisdeksamfetamin er rett behandling ved samtidig amming må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det er mulig at store doser deksamfetamin kan forstyrre melkeproduksjonen, spesielt hos kvinner der ammingen ikke er godt etablert, men det finnes ikke tilstrekkelig med dokumentasjon på dette (2).

Referenser:
  1. Havnen G C, Lindland H T. ADHD hos gravide og ammende. Utposten 2017; 46(3): 46-7.
  2. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Lisdexamfetamine, Dexamfetamine. http://toxnet.nlm.nih.gov/lactmed (Sist oppdatert: 3. desember 2018).
  3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Amming og legemidler. Tabell. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist endret: 15. mai 2019).
  4. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Janusmed amning. lisdexamfetamin. http://www.janusinfo.se/Beslutsstod/janusmed-amning/ (Sist oppdatert: 24. juli 2020).
  5. Hale TW, Rowe HE, editors. Medications and mothers milk 2019; 18th ed.: 445-6.
  6. Lindland HT, Havnen GC. Bør kvinner som bruker deksamfetamin delamme? relis.no (Publisert: 26 september 2017).