Melatonin ved akutt krise og amming
Fråga: Finnes det oppdatert informasjon om bruk av melatonin til ammende? Det aktuelle er en pasient som ammer et barn på fem måneder og har behov for søvnstøtte i forbindelse med akutt krise.
Sammanfattning: Melatonin passerer over i morsmelken, men risikoen for påvirkning av et friskt og fullbårent barn vurderes av flere kilder å være lav ved enkeltdoser. Det er ikke sett negative effekter hos diebarn, men langtidseffekter kan være vanskelige å avdekke. Generelt er det en viss tilbakeholdenhet for å anbefale bruk av melatonin til ammende, da det ikke finnes studier hvor sikkerheten ved bruk av melatonin er undersøkt. Kliniske data på mors bruk av melatonin og påvirkning av diebarn er mangelfullt. Nyfødte, premature og syke barn er de som er mest sårbare for legemiddelpåvirkning via morsmelken. Ettersom barnet nå er fem måneder gammelt, er det forbi den mest sårbare perioden, forutsatt at barnet ellers er friskt.
Svar: RELIS har tidligere oppsummert generelle råd om søvnbehandling, som også gjelder for gravide og ammende: Søvnhygieniske råd kan være nyttige for alle typer insomni. Ved behandling ut over rådgivning er psykologisk behandling førstevalg, mens medikamentell behandling kommer i andre rekke. Felles for alle sovemedisiner er at de bare er registrert for korttidsterapi, og vanligvis ikke anbefalt ut over 2-4 uker. Det er ikke god dokumentasjon for at hypnotika har effekt ved kroniske eller vedvarende søvnvansker og langvarig bruk av sovemidler kan opprettholde og forverre søvnproblemer. Ved behov for legemiddelbehandling over lengre tid anbefales intermitterende dosering (1).
Melatonoin og amming
Melatonin er en endogen substans som finnes i kroppen naturlig, men i lavere konsentrasjoner enn etter inntak av 2-3 mg som vanligvis benyttes for søvninduksjon (2, 3). Ulike standardverk er generelt tilbakeholdne med å anbefale bruk av melatonin til gravide og ammende. Dette skyldes først og fremst at det ikke finnes studier hvor sikkerheten ved bruk av eksogent melatonin hos mennesker er undersøkt. Melatonin selges reseptfritt i flere land, slik at det er sannsynlig at substansen har blitt brukt av mange gravide og ammende, men dette er ikke systematisk undersøkt (3).
Hale og medforfattere viser til at melatonin passerer over i morsmelk. Man antar at endogen melatonin kan påvirke hvordan et nyfødt barns hjerne endrer sin cirkadinklokke til å likne morens. Effekten av mors inntak av melatonin på nyfødte er ikke kjent. Monitorering av barnet kan være om det blir mer døsig eller utmattet (4).
En annen kilde refererer til at det ikke foreligger data på sikkerheten ved mors bruk av melatonin under amming. Dosene er likevel høyere når melatonin er brukt av spedbarn enn det som forventes i morsmelk etter mors inntak av melatonin. Det er lite sannsynlig at kortvarig bruk av vanlige doser melatonin om kvelden av ammende mor vil påvirke diebarnet negativt, selv om noen fagpersoner fraråder amming på grunn av mangel på data og en relativt lang halveringstid av melatonin hos premature nyfødte (2).
Det svenske fødselsregisteret angir at risikoen for påvirkning av et friskt og fullbårent barn vurderes å være lav ved enkeltdoser, men barnet bør observeres for bivirkninger, deriblant sedasjon og redusert matinntak. Endogent melatonin passerer over i brystmelk, men dokumentasjon om overgang til brystmelk av eksogent melatonin mangler. Kliniske data på mors bruk av melatonin og påvirkning av diebarn er mangelfullt. Det er ikke sett negative effekter hos diebarn, men langtidseffekter kan være vanskelige å avdekke. Det er mulig at barnets egen melatoninproduksjon kan forstyrres (5).
En kasuistikk omhandler et 18 måneder gammelt barn som hadde blødningsepisoder etter fødselen. En blodplateaggregeringstest viste at spedbarnet hadde redusert blodplateaggregasjon etter amming. Når spedbarnet fastet, var blodplateaggregering normal. Spedbarnets mor tok av og til melatonin (dose ikke oppgitt) for søvn. Etter at hun stoppet melatonininntaket i tre måneder, var spedbarnets blodplateaggregering normal, og spedbarnet hadde ingen ytterligere blødningsepisoder. Det antas at blødningsepisodene muligens skyldtes mors inntak av melatonin (2).
Det finnes ikke et klart førstevalg ved behov for medikamentell behandling av søvnvansker ved akutt krise hos kvinner som ammer. Eventuelt valg mellom ulike sovemedisiner til ammende bør gjøres på individuell basis. Valget vil være avhengig av hvordan søvnproblemene hos den ammende arter seg (innsovningsvansker, dårlig søvnkvalitet, avbrutt søvn og/eller for tidlig oppvåkning) og bakgrunnen for søvnproblemene. Nytten og behovet for behandling i det aktuelle tilfellet må vurderes opp mot en ukjent risiko ved bruk av melatonin.
Nyfødte, premature og syke barn er de som er mest sårbare for legemiddelpåvirkning via morsmelken. Ettersom barnet nå er fem måneder gammelt, er det forbi den mest sårbare perioden, forutsatt at barnet ellers er friskt. Hvor mye melatonin diebarnet eksponeres for, avhenger av om det fullammes eller delammes, og om det ammes på natten i tiden etter inntak av melatonin. Dersom mor bruker innsovningsmiddel bør samsoving ikke forekomme.
Melatoninpreparatet Circadin er kun indisert som monoterapi til kortvarig behandling av primær insomnia karakterisert ved dårlig søvnkvalitet hos pasienter over 55 år (6). Bruk hos ammende er således bruk utenfor godkjent indikasjon som medfører betydelig ansvar for forskriver.
- RELIS database 2013; spm.nr. 4586, RELIS Midt-Norge (www.relis.no)
- National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Melatonin.
- RELIS database 2016; spm.nr. 6268, RELIS Midt-Norge (www.relis.no)
- Hale TW, Rowe HE, editors. Medications and mothers milk 2019; 18th ed.: 471-2.
- Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Janusmed amning. Melatonin. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedamning/ (Søk: 21. september 2020).
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Circadin. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 24. juni 2020.)