Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Forskjell i effekt avhengig av administrasjonsform for intranasale kortikosteroider.



Fråga: En lege har hørt at nesespray skal være en bedre og mer effektiv administrasjonsform enn nesepulver til pasienter med kronisk rhinitt. Har RELIS noen kommentarer til dette? Spørsmålet gjelder pasienter som lider av rhinitt og som administrerer kortikosteroider topikalt i nesen. Bakgrunnen for spørsmålet er dårlig erfaring med bruk av Rhinocort Turbuhaler (R) [budesonid]. En pasient i legens praksis har brukt dette i ca. 1 år uten særlig effekt.

Svar: Rhinitt er en inflammasjon i neseslimhinnen med lokale plager som kløe, tett nese og nysing (1). Intranasalt administrerte kortikosteroider er gjerne effektiv behandling av disse symptomene (2, 3). Det finnes flere slike preparater, såkalte kortikoid-rhinologika, på markedet i Norge, men det er bare Rhinocort Turbuhaler® som finnes som nesepulver blant disse (4).

Rhinocort Turbuhaler® nesepulver inneholder utelukkende budesonid tørrstoff og ingen drivgasser eller hjelpestoffer. Turbuhalersystemet er en multidoseenhet som avgir én dose når systemet aktiveres av luftstrøm (her; inhalasjon via nesen). Pulveret fordeler seg som små partikler på neseslimhinnen. Nesesprayer inneholdende glukokortikoider er vandige løsninger eller suspensjoner inneholdende flere hjelpestoffer i tillegg til virkestoffet. Tradisjonelle neseprayer er mekaniske multidosesystemer som aktivereres ved trykkpåvirkning, og gir finfordeling av dråper ("væske-partikler") på neseslimhinnen. Begge systemene gir god deponering av virkestoffet i neseslimhinnen. Det er kjent at partikkelstørrelse ikke har så stor betydning for fordeling i nesen som i nedre luftveier, og så lenge partiklene er større enn 10 mikrometer i diameter, vil mesteparten av en intranasal dose legemiddel forbli i nesen etter administrasjon (5-7). Hvilken administrasjonsform den enkelte pasient ønsker bør trolig veie tyngst i valg av formulering. Sprayene fukter og "smører" slimhinnen, men kan dryppe noe bakover i svelget og gi ubehagelig smak/lukt i forhold til nesepulver (8). Pulverformuleringene kan gi større grad av uttørring, og er kanskje ikke så gunstige hos pasienter disponert for å utvikle tørre slimhinner.

Konserveringsmidlet benzalkoniumklorid er en av ingrediensene i flere kortikoid nesesprayer på det norske markedet (Becotide Nasal®, Lokilan®, Nasonex® og Nasacort®). Dette stoffet har hos flere personer fremkalt uønskede effekter ved lang tids bruk i nesen, hvilket skyldes en overfølsomhetsreaksjon mot konserveringsmiddel. Dette gir en forverring av rhinitt-symptomene (9-12). Andre konserveringsmidler som er brukt i denne typen nesesprayer i Norge er fenetanol (Becotide Nasal® og Nasonex®), kaliumsorbat (Rhinocort®) og butylhydroksytoluen (Lokilan®). Disse vil sannsynligvis også være potensielle stoffer for overfølsomhetsreaksjoner. Som et alternativ til spray-/pulver- formulering, finnes også Flutide Nasal® nesedråper i engangsbeholdere. Disse er uten konserveringsmiddel.

Konklusjon
På bakgrunn av det man vet om fordeling av virkestoff over neseslimhinnen, skulle det ikke være noen signifikant forskjell i farmakologisk effekt mellom nesepulver og nesesprayer inneholdende kortikosteroider. Det synes fornuftig å velge administrasjonsform ut fra hva pasienten selv foretrekker, og også ta forhold som compliance og uønskede effekter (f.eks tørr slimhinne, reaksjon på konserveringsmiddel) i betraktning. Hvis en pasient har vært under behandling i ett år uten særlig effekt, kan det kanskje vurderes å gi kortikosteroider peroralt (13), eller utrede for mulig differensialdiagnose. Pasientens compliance har selvfølgelig også betydning for respons på behandlingen.

Referenser:
  1. Thomas CL et al, editors. Taber's Cyclopedic Medical Dictionary 1997; 18th ed.: 1681-82.
  2. Hardman JG et al, editors. Goodman & Gilman's The Pharmacological Basis of Therapeutics 1996; 9th ed.: 671-72.
  3. Meltzer EO. Clinical and antiinflammatory effects of intranasal budesonide aqeous pump spray in the treatment of perennial allergic rhinitis. Annals of Allergy, Athma & Immunology 1998; Aug; 81: 128-34.
  4. Felleskatalog. http://www.felleskatalogen.no 07. mars 2002.
  5. Thorsson L et al. Nasal distribution of budesonide inhaled via a powder inhaler. Rhinology 1993; Mar; 31(1):7-10.
  6. Newman SP et al. Scintigraphic assessment of the oropharyngeal and nasal depositions of fusafungine from a pressurized inhaler and from a novel pump spray device. J Pharm Pharmacol 1995; Oct; 47(10): 818-21..
  7. Florence AT, Attwood D, editors: Physiochemical Principles of Pharmacy 1998; 3rd ed.: 437-41.
  8. Information for the health care professional from the Detroit Medical Center & Therapeutics Commitee. P&T Newsletter April 1999. http://www.dmcpharmacy.org/newsletters/P&;T/april99.htm.
  9. Hillerdal G. Adverse reaction to locally applied preservatives in nose drops. ORL J Otorhinolaryngol Relat Spec 1985; 47(5) :278-9.
  10. Hallen H, Graf P. Benzalkonium chloride in nasal decongestive sprays has a long-lasting adverse effect on the nasal mucosa of healthy volunteers. Clin Exp Allergy 1995; May; 25(5):401-5.
  11. Graf P. Adverse effects of benzalkonium chloride on the nasal mucosa: allergic rhinitis and rhinitis medicamentosa. Clin Ther 1999; Oct; 21(10): 1749-55.
  12. Buajordet M, Spigset O et al. Medikamentell rhinitt - viktig bivirkning. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; Aug 10;121(18): 2184-5.
  13. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2001; 291.