Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Spironolakton mot premenstruelle plager



Fråga: En kvinne på omtrent 40 år står fast på bumetanid (Burinex) mot ødem. I tillegg bruker hun spironolakton (Spirix) to uker hver måned forebyggende mot premenstruelle plager (PMS). I denne perioden tar hun ikke bumetanid. I praksis bytter hun altså mellom disse to legemidlene hver annen uke. Kan hun like gjerne benytte bumetanid hele tiden, eller har spirolokaton annen effekt på PMS enn den rent diuretiske effekten?

Sammanfattning: Spironolakton er i en del kilder angitt som et alternativ som kan forsøkes mot premenstruelle plager som ødem, oppblåsthet og mastalgi. Det er usikkert om spironolakton har effekter mot slike plager som skiller seg fra andre diuretika.

Svar: Spironolakton i doser på 100 mg daglig de siste 14 dager av syklus har vært anbefalt som behandling mot premenstruelle plager. Det angis at spironolakton har vist effekt spesielt på mastalgi og oppblåsthet, men også på de affektive plagene (1, 2). Spironolakton er også omtalt som et mulig behandlingsvalg i BMJ Best Practice, men er ikke anbefalt verken som første, andre eller tredjevalg. Oppslagsverket angir at spironolakton kan brukes mot fysiske symptomer som oppblåsthet og mastalgi (3). I oppslagsverket UpToDate er ikke spironolakton omtalt i dokumentet om premenstruelle plager (4).

Spironolakton er et kaliumsparende diuretikum som i tillegg har antiandrogene og antimineralkortikoide effekter. Spironolakton har strukturell likhet med det antiandrogene gestagenet drospirenon (5). Det er derfor en teoretisk mulighet for at spironolakton har en annen effekt på premenstruelle plager enn andre diuretika, men vi har ikke funnet studier som har undersøkt dette. Det er derfor vanskelig å vurdere om pasienten kunne brukt bumetanid kontinuerlig i stedet for å skifte med spironolakton. Vi er heller ikke kjent med årsaken til at bumetanid seponeres i de periodene hun bruker spironolakton. Det er vanlig å bruke kaliumsparende diuretika i kombinasjon med slyngediuretika dersom pasienten har behov for begge midlene.

Selv om enkelte kilder anbefaler spironolakton mot premenstruelle plager, så er slik bruk dårlig dokumentert. Det finnes noen studier som har undersøkt slik bruk, men disse er alle publisert før 1995. Spironolakton har ikke godkjent indikasjon for bruk mot premenstruelle plager (6). Slik forskrivning vil derfor medføre et spesielt ansvar for forskriver.

Referenser:
  1. Moen M, Lundgren L. Behandling av premenstruelle plager. Tidsskr Nor Lægeforen 2004;124: 1933-4
  2. Norsk gynekologisk forening. Veileder i gynekologi 2015. https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/ (Publisert: 2015)
  3. Premenstrual syndrome and dysphoric disorder. In: BMJ Best practice. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 1. november 2019).
  4. Casper R, Yonkers K. Treatment of premenstrual syndrome and premenstrual dysphoric disorder. Version 29.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 26. november 2019).
  5. Rapkin A. A review of treatment of premenstrual syndrome & premenstrual dysphoric disorder. Psychoneuroendocrinology 2003 (28); Suppl 3: 39-53
  6. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Spirix. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 29. august 2016).