

Duloksetin og snus
Fråga: En pasient skal starte behandling med duloksetin (Cymbalta) mot perifere, nevropatiske smerter i kombinasjon med angstsymptom. Felleskatalogen angir at røykere har økt metabolisme og dermed 50% lavere plasmakonsentrasjon av duloksetin (1). Gjelder dette også for pasienter som snuser? Pasienten snuser omtrent én boks om dagen, og bruker i tillegg nikotintyggegummi.
Sammanfattning: Pasienter som snuser eller bruker røykeavvenningspreparater med nikotin vil ikke oppleve interaksjon med duloksetin. Dersom bruken er i forbindelse med røykestopp vil røykestopp i seg selv gi redusert metabolisme av duloksetin og følgelig redusert dosebehov.
Svar: Røyking induserer metabolismen av duloksetin via CYP1A2. Den kliniske konsekvensen av dette er at røykere får nedsatt konsentrasjon av duloksetin (30-50%) sammenliknet med ikke-røykere. Ved røykestopp vil konsentrasjon av duloksetin øke (50-100%), slik at dosebehovet av duloksetin anslagsvis vil kunne være 30-50% lavere etter røykestopp. Sistnevnte advarsel angis også for røykeavvenningsmidler, men det understrekes at det er effekten av å slutte å røyke (opphør av CYP1A2-induksjon) som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet (2).
Tobakksrøyk inneholder nærmere 5000 ulike stoffer. I røyken foreligger 10% av stoffene i gassfase, resten foreligger som partikler. Gassfasen inneholder blant annet karbonmonoksid, karbondioksid, ammoniakk og benzen. I partiklene finnes blant annet tjære, nikotin og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). Sistnevnte dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale og er ansvarlig for tobakksrøykens induksjon av metaboliserende enzymer. Induksjonen skjer ved at PAH aktiverer kjernereseptorer som regulerer avlesning (transkripsjon) av gener som koder for CYP1A1, CYP1A2 og UGT-enzymer (3).
Induksjonen av CYP1A2 som kan medføre nedsatt konsentrasjon og økt dosebehov av duloksetin skyldes altså andre stoffer i tobakksrøyk enn nikotin, og interaksjonen er følgelig ikke relevant for nikotinholdige produkter som snus og røykeavvenningspreparater.
- Legemiddelindustrien (LMI). Felleskatalogen. https://www.felleskatalogen.no/ (Sist endret: 5. november 2020).
- Statens legemiddelverk. Interaksjonssøk. https://www.legemiddelsok.no/sider/Interaksjoner.aspx (Søk: 1. desember 2020).
- Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129(7): 632-3.