Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Valsartan og depresjon



Fråga: Valsartan er relativt hyppig brukt ved migrene, men kan det også gi depressive bivirkninger? Det er ikke angitt noe om dette i den godkjente norske preparatomtalen (SPC) (1), men i et par tilfeller kan det se ut som debut av depresjon og oppstart med valsartan var sammenfallende. Vet dere noe mer om dette?

Sammanfattning: Det foreligger én kasuistikk hvor man mistenker at valsartan var involvert i å utløse en episode med alvorlig depresjon. Andre data antyder at AII-blokkere som valsartan gir redusert risiko for innleggelse på grunn av depresjon. Det foreligger etter vår vurdering ingen sikker dokumentasjon for at valsartan øker risiko for, eller kan utløse, depresjon.

Svar: Blant de kjente bivirkningene av valsartan er det bare tretthet (fatigue), som kan minne om depressive symptomer (1-3). Tretthet ved behandling med valsartan kan like gjerne være en følge av effekten og hypotensjon. Depressive symptomer ved kronisk sykdom er ikke uvanlig og vesentlig overhyppighet av depresjon ved migrene er vist i flere epidemiologiske undersøkelser (4).

En tysk kasuistikk beskriver en 43 år gammel kvinne som ble innlagt etter et selvmordsforsøk og diagnostisert med alvorlig depresjon. Fire uker tidligere hadde hun startet behandling med valsartan+hydroklortiazid i tillegg til atenolol som hun brukte fra før. Pasientens depressive symptomer opphørte uten behandling ti dager etter seponering av valsartan+hydroklortiazid. Vi har bare hatt tilgang til sammendraget for denne kasuistikken (5).

En gjennomgang av 144 066 skotske pasienter som ble behandlet med antihypertensiva fant at pasienter behandlet med betablokkere og kalsiumantagonister hadde økt risiko for innleggelse på grunn av depresjon (mood disorders), mens pasienter behandlet med ACE-hemmere eller AII-blokkere (inkludert valsartan) hadde lavere risiko enn ikke-behandlede og pasienter behandlet med tiaziddiuretika (6).

Dokumentasjonen for en eventuell sammenheng mellom valsartan og andre AII-blokkere med depresjon er basert på få enkeltkasuistikker, og er ikke tilstrekkelig for å trekke sikre konklusjoner om en eventuell årsakssammenheng (7, 8).

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Diovan. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 1. juli 2020).
  2. Micromedex® 2.0 (online). Valsartan (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 23. noevmber 2020).
  3. U.S. Food and Drug Administration (FDA). Label information Valsartan. https://www.accessdata.fda.gov/scripts/cder/daf/ (Godkjent: desember 2017).
  4. Fasmer OB, Oedegaard KJ. Migrene og psykiske lidelser. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124(18): 2350-3.
  5. Ullrich H, Passenberg P et al. Depressive Episode mit Suizidversuch nach Einnahme von Valsartan mit Hydrochlorothiazid (abstract). Dtsch Med Wochenschr 2003; 128(48): 2534-6.
  6. Boal AH, Smith DJ et al. Monotherapy With Major Antihypertensive Drug Classes and Risk of Hospital Admissions for Mood Disorders. Hypertension 2016; 68(5): 1132-8.
  7. Rogers D, Pies R. General medical with depression drugs associated. Psychiatry (Edgmont) 2008; 5(12): 28-41.
  8. Aronson JK, editor. Meylers side effects of drugs 2016; 16th ed., vol 7: 338-40.