Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Venlafaksin ved graviditet og amming



Fråga: En gravid pasient er i svangerskapsuke 20 og får venlafaksin (Venlazid) 150 mg x1. Hvilke anbefalinger gjelder for dette legemidlet i svangerskapet og i ammeperioden? Pasienten har god effekt av legemidlet.

Sammanfattning: Ved påkrevd og velfungerende behandling er det ikke tungtveiende grunner til å seponere venlafaksin eller bytte legemiddel under svangerskapet, men dette må vurderes av pasientens lege. Venlafaksin er i utgangspunktet forenlig med amming, med forbehold for premature og alvorlig syke barn.

Svar: Venlafaksin og svangerskap
Det overordnede prinsippet ved behandling av gravide med alvorlig psykisk sykdom, er at man ønsker at mor skal være friskest mulig under graviditeten. Gravide med alvorlig psykisk sykdom i svangerskapet, og med tidligere god respons på legemidler, bør tilbys behandling med legemidler dersom dette vurderes som nødvendig (1).

Venlafaksin kan brukes i svangerskapet hos kvinner der lege har vurdert at det er behov for dette. Bruk av venlafaksin under graviditet er mindre studert enn bruk av selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI), men datagrunnlaget er likevel relativt stort. Generelt ser det ikke ut til at venlafaksin øker risikoen for fosterskader, men det er likevel ikke mulig å helt kunne utelukke en risiko. Ved påkrevd og velfungerende behandling er det ikke tungtveiende grunner til å seponere venlafaksin eller bytte legemiddel under svangerskapet, men dette må vurderes av pasientens lege (2, 3).

Ved bruk av venlafaksin helt frem til fødselen er det sett at noen av barna får neonatale adaptasjonssymptomer, tilsvarende som for SSRI. Symptomene er vanligvis forbigående og går over av seg selv, gjerne innen 2-6 dager. Alvorlige symptomer forekommer sjelden. Det er likevel viktig at fødeavdelingen er klar over hva kvinnen bruker av legemidler, slik at barnet kan monitoreres for eventuelle symptomer. Det er ikke dokumentert at dosereduksjon eller seponering før fødselen reduserer risikoen for neonatale adaptasjonssymptomer hos den nyfødte (2).

Det er ikke angitt hvilken indikasjon venlafaksin er forskrevet for, men hvis mor benytter venlafaksin under svangerskapet anbefaler vi at venlafaksin også benyttes i tiden rundt fødselen siden dette er en utsatt tid for forverring av psykisk sykdom. Seponering av venlafaksinbehandling skal uansett ikke gjøres brått, men ved gradvis nedtrapping (4).

Venlafaksin og amming
Venlafaksin og stoffets metabolitter går i moderat mengde over i brystmelk. Det er ikke rapportert negative effekter hos barnet når mor har brukt venlafaksin ved amming. Symptomene som har blitt observert er reversible, og gjerne uspesifikke som irritabilitet, mindre inntak av morsmelk/næring og økt sedasjon. Foreldrene bør observere barnet med hensyn på mulige bivirkninger og eventuelt ta kontakt med helsevesenet for vurdering. Risikoen for bivirkninger av legemidler via morsmelk regnes generelt å være høyest hos barn under to til tre måneder, hos premature og hos alvorlig syke barn (5).

Referenser:
  1. Norsk gynekologisk forening. Veileder i fødselshjelp (2020). Mental helse i svangerskapet. http://www.legeforeningen.no/ (Publisert: 17.februar 2020).
  2. RELIS database 2020; spm.nr. 14301, RELIS Vest. (www.relis.no)
  3. RELIS database 2019; spm.nr. 7500, RELIS Midt-Norge. (ww.relis.no)
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Venlazid. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 9. oktober 2020).
  5. RELIS database 2018; spm.nr. 12900, RELIS Vest (www.relis.no)