Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Dokumentasjon for kolkisin ved Sweets syndrom



Fråga: En pasient har Sweets syndrom (nøytrofil dermatose), affeksjon av hud, ledd og øyne. Anbefalte behandlinger i følge UpToDate er prednisolon og blant annet kolkisin, men på grunn av sjelden sykdom er anbefalingene basert hovedsaklig på klinisk erfaring og kasusrapporter. Pasienten behandles nå med kolkisin med god effekt. Det foreligger ingen norsk behandlingsretningslinje for sykdommen. For å oppfylle kravet for refusjon trengs en randomisert kontrollert studie (RCT), kohort-studie eller kasus-kontroll studie som viser effekt av kolkisin ved Sweet syndrom, eventuelt nøytrofile dermatoser. Finnes det noe slikt publisert i medisinsk litteratur?

Sammanfattning: Det foreligger ikke kontrollerte behandlingsstudier med kolkisin ved Sweets syndrom. Førstevalg ved Sweets syndrom er systemisk kortikosteroidbehandling. Kolkisin angis som et førstevalgsmiddel, alternativt som et steroidsparende middel, i litteraturen, basert på retrospektive kasusserier og klinisk erfaring.

Svar: Som angitt er det begrenset med dokumentasjon for behandling av Sweets syndrom, og anbefalingene er følgelig gjort på bakgrunn av tilgjengelige kasuistikker og klinisk erfaring. Førstelinjebehandling er systemiske kortikosteroider, men også lokal kortikosteroidbehandling ved mer begrenset sykdom kan vurderes. Alternativer som kolkisin, dapson og kaliumjodid (oralt) angis i UpToDate å være alternativer der det er ønskelig å unngå eller redusere bruk av systemiske kortikosteroider (1).

Det er publisert noen retrospektive kasusserier med 47-90 pasienter der omkring halvparten ble behandlet med kolkisin, ofte som førstelinjebehandling (2-4). En betydelig andel av litteraturen om Sweets syndrom er forfattet av den amerikanske dermatologen Philip R. Cohen med medarbeidere. Hans gruppe betrakter kolkisin som et av førstelinjepreparatene, men angir også at systemiske kortikosteroider er foretrukket behandling ved Sweets syndrom (5, 6). En rekke andre legemidler har også vært foreslått ved Sweets syndrom (1, 6, 7).

En dansk oversikt oppsummer at det ikke foreligger kontrollerte behandlingsstudier for Sweets syndrom, men at man vanligvis behandler med prednisolon 1 mg/kg/dag med nedtrapping over 4-6 uker. Ved kontraindikasjon for prednisolon eller ved residiverende tilfeller kan steroidsparende behandling med kolkisin eller kaliumjodid forsøkes. Ved manglende effekt kan det forsøkes med dapson, ciklosporin, indometacin eller metotreksat, sistnevnte om malignitet er utelukket (8).

Vi har ikke funnet prospektive, kontrollerte studier som har undersøkt behandling av Sweets syndrom med kolkisin, selv om mye av litteraturen omtaler kolkisin som et av førstelinjemidlene mot tilstanden. Kolkisintabletter som er markedsført i Norge per i dag inneholder 500 mikrogram kolkisin per tablett og har godkjent indikasjon ved urinsyregikt. Dette innebærer at behandling av Sweets syndrom med kolkisin i praksis vil vurderes som eksperimentell. Foreslått dosering av kolkisin ved Sweets syndrom er 1-2 mg/dag i omtrent to uker (1, 2, 5).

RELIS har tidligere vurdert sikkerhet ved langvarig bruk av kolkisin (ved urinsyregikt) og oppsummert at det er sett hyppigere bivirkninger ved høye doser kolkisin sammenlignet med lave doser. Et større totalt inntak enn 6 mg kolkisin er ikke anbefalt i løpet av en behandlingsperiode. Legemidler som hemmer CYP3A4 og/eller P-glykoprotein (P-gp) vil øke serumkonsentrasjonen av kolkisin ved samtidig bruk (9). De vanligste bivirkningene av kolkisin er gastrointestinale symptomer som diaré, oppkast og kvalme, men også sjeldnere bivirkninger som nevromyopatier, beinmargsdepresjon, nyre- og leverskader er rapportert. Ved høye doser (2-3 mg/dag) vil omtrent 80% få gastrointestinale symptomer (9, 10).

Referenser:
  1. Merola JF. Sweet syndrome (acute febrile neutrophilic dermatosis): Management and prognosis. Version 3.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 13. august 2020).
  2. Amouri M, Masmoudi A et al. Sweet's syndrome: a retrospective study of 90 cases from a tertiary care center. Int J Dermatol 2016; 55(9): 1033-9.
  3. Chelly I, Zehani A et al. Syndrome de Sweet: étude rétrospective de 47 cas Sweet's syndrome: retrospective case series of 47 patients. Rev Med Interne 2013; 34(4): 197-201.
  4. Masmoudi A, Chaaben H et al. Syndrome de Sweet: étude rétrospective de 54 cas Sweet syndrome: retrospective study of 54 cases. Presse Med 2007; 36(3 Pt 1): 419-24.
  5. Cohen PR. Neutrophilic dermatoses: a review of current treatment options. Am J Clin Dermatol 2009; 10(5): 301-12.
  6. Anzalone CL, Cohen PR. Acute febrile neutrophilic dermatosis (Sweet's syndrome). Curr Opin Hematol 2013; 20(1): 26-35.
  7. Patrascu V, Geoloaica LG et al. Recurrent Idiopathic Sweet Syndrome - Case Report and Literature Review. Curr Health Sci J 2020; 46(1): 90-8.
  8. Zeraiq L, Lindahl KH et al. Sweets syndroms præsentationsformer. Ugeskr Læger 2018; 180(24): V10170786.
  9. RELIS database 2017; spm.nr. 8639, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  10. Sardana K, Sinha S et al. Colchicine in Dermatology: Rediscovering an Old Drug with Novel Uses. Indian Dermatol Online J 2020; 11(5): 693-700.