Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Legemidler mot hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD) og nattskrekk



Fråga: Er det kjente assosiasjoner mellom medikamenter for hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD) og nattskrekk? Er det grunnlag for å seponere noen av disse medikamentene ved kjent nattskrekk/forverring av nattskrekk? Pasient i starten av tenårene har fortsatt nattskrekkanfall ved feber/sterk slitenhet, og har seponert sentralstimulerende i slike situasjoner. Skal nå starte atomoksetin og det er spørsmål om dette bør tas hensyn til. Søvnforstyrrelser står som oppgitt bivirkning, men nattskrekk ikke nevnt spesifikt.

Sammanfattning: Natteskrekk kan forekomme i etterkant av legemiddelbruk som påvirker sentralnervesystemet, men kan også skyldes en rekke andre forhold eller ha ukjent årsak. Legemiddelbehandling ved ADHD omfatter sentralstimulerende legemidler, hvorav deksamfetamin angir nattlige skrekkanfall som bivirkning. Øvrige legemidler mot ADHD nevner ulike søvnforstyrrelser som bivirkninger, men det er ikke kjent om natteskrekk faller inn under noen av disse begrepene. Atomoksetin er ikke satt i sammenheng med natteskrekk i litteraturen, men dette utelukker ikke en sammenheng.

Svar: Natteskrekk, eller pavor nocturnus, er en søvnforstyrrelse hos ellers friske barn, som kjennetegnes av intens gråting og frykt, og at barnet vanskelig lar seg vekke. Selv om tilstanden er ufarlig kan den virke skremmende på de som er vitne til anfallene. Episodene varer vanligvis mellom ett til to minutter, og barnet husker lite eller ingenting av hendelsen når det våkner. Ved hyppige anfall kan barnet bli noe mindre opplagt på dagtid, men behandling er sjelden indisert. Arvelige faktorer spiller en rolle på forekomsten av natteskrekk, og pusteproblemer under søvn kan utløse eller forlenge anfall. Natteskrekk kan forekomme i etterkant av søvndeprivasjon, feber, legemidler som påvirker sentralnervesystemet, eller opprivende livshendelser, men er vanligvis ikke forbundet med stress eller emosjonelle forstyrrelser hos barnet. Natteskrekk opptrer hos rundt 1-6% av alle barn, og er vanligst i 5-7 årsalderen. De fleste vokser det av seg før de når tenårene, men det er også rapportert om tilfeller av natteskrekk hos voksne (1).

Nasjonal faglig retningslinje for ADHD angir sentralstimulerende legemidler som førstevalg ved indisert legemiddelbehandling, inkludert deksamfetamin, lisdeksamfetamin, metylfenidat, atomoksetin, og guanfacin (2). I de godkjente norske preparatomtalene (SPC) for disse legemidlene oppgis nattlige skrekkanfall som bivirkning av deksamfetamin (3). For de øvrige legemidlene nevnes søvnforstyrrelser, søvnløshet, nattlige oppvåkninger og mareritt som bivirkninger (4-7). Det er ikke kjent om natteskrekk faller inn under noen av disse begrepene, men det utelukkes heller ikke.

Vi har ved litteratursøk ikke sett at atomoksetin er satt i sammenheng med natteskrekk, uten at det utelukker en mulig årsakssammenheng. Vi har heller ikke sett at det anbefales å seponere atomoksetin i forbindelse med slike anfall. Forsøksvis seponering må vurderes opp mot behandlingseffekt på ADHD hos barnet, og barnet bør følges opp med tanke på eventuelle endringer i effekt og bivirkninger.

I Verdens helseorganisasjons (WHO) internasjonale bivirkningsdatabase* foreligger det per i dag 19 rapporter på sleep terror, hvorav to rapporter på night terrors satt i sammenheng med bruk av atomoksetin. Det er flere rapporter enn forventet ut fra tilfeldighet i WHOs egen algoritme. Ingen rapporter foreligger for deksamfetamin, ni for lisdeksamfetamin, ti for metylfenidat, hvorav fire på night terrors, og ti for guanfacin, hvorav tre på night terrors (8). På grunn av betydelig underrapportering av bivirkninger generelt og varierende informasjon om eventuelle andre legemidler eller sykdom, sier dataene i databasen dessverre ingenting om eventuell frekvens av de meldte bivirkningene og kan ikke dokumentere en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen, eller fravær av en slik sammenheng.

*) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at dataene ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet eller dokumenterer en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen.

Referenser:
  1. Norsk elektronisk legehåndbok. Natteskrekk. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 6. februar 2018).
  2. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje - ADHD. https://www.helsedirektoratet.no/ (Sist oppdatert: 13. juni 2018).
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Attentin. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 19. november 2020).
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Elvanse. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 11. januar 2021).
  5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Ritalin. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 5. oktober 2020).
  6. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Strattera. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 1. april 2016).
  7. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Intuniv. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 25. juni 2020).
  8. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 3. januar 2021).