Langtidsbruk av glykopyrroniumbromid
Fråga: Flere sykehjemspasienter får glykopyrroniumbromid (Robinul) ved behov grunnet slimproblematikk, deriblant en pasient med multippel sklerose (MS). Pasienten med MS får i tillegg mekanisk hostestøtte for å daglig få mobilisert slimet ut. Hvordan påvirkes kroppen av langtidsbruk av glykopyrroniumbromid? Vi observerer god effekt av surkling der og da, men sekresjonen i munnhulen blir svært seig. Vil det da være en fare for at man "utsetter problemet" og at pasienten senere får en større utfordring med å få mobilisert slimet?
Sammanfattning: Bruk av glykopyrroniumbromid injeksjon mot slimproblematikk hos pasienter med MS eller annen sykdom er bruk utenfor godkjent indikasjon. Langtidsbruk av glykopyrroniumbromid er dårlig undersøkt, og det er derfor usikkert hvor stor risikoen for bivirkninger er ved slik bruk. Langvarig bruk vil øke risikoen for bivirkninger. Nedsatt spyttproduksjon over tid gir økt risiko for infeksjoner og andre komplikasjoner i munnhulen.
Svar: Glykopyrroniumbromid er et syntetisk antikolinergikum som hemmer sekresjon i munn, svelg og luftrør. Godkjente indikasjoner for injeksjonspreparatet Robinul er premedikasjon ved anestesi, vagusindusert bradykardi, samt blokkering av muskarineffekten av antikolinesteraser brukt til å oppheve virkningen av ikke-depolariserende muskelrelaksantia etter anestesi (1). Glykopyrroniumbromid er også i bruk utenfor godkjent indikasjon ved hyperhidrose og mot sliming hos terminale pasienter (2). Behandlende lege påtar seg et særlig ansvar både medisinsk og juridisk ved forskrivning utenfor godkjent indikasjon (3). Gitt som inhalasjonspreparat er glykopyrroniumbromid godkjent til bruk ved kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (4).
De vanligste rapporterte bivirkningene av glykopyrroniumbromid er relatert til den antikolinerge effekten, og inkluderer forstoppelse, munntørrhet, takykardi, synsforstyrrelser og urinretensjon (1-2, 5-6). Ved godkjente indikasjoner er glykopyrroniumbromid som injeksjonpreparat typisk beregnet for kortvarig bruk. Langvarig bruk er derfor dårlig studert, og vi har ikke funnet publiserte studier som har undersøkt effekt eller sikkerhet ved langvarig bruk.
Etter vår vurdering er det ikke grunn til å forvente en rebound-effekt, altså at pasientens slimproblematikk etter seponering av glykopyrroniumbromid vil bli verre enn den ville vært uten behandling. Munntørrhet og dermed seigt slim kan forventes som en bivirkning. Samtidig vil langvarig bruk øke risikoen for bivirkninger. Munntørrhet som skyldes nedsatt spyttproduksjon indusert av antikolinergika øker risikoen for blant annet karies, trøske og andre infeksjoner i luftveiene, og kan påføre pasienten komplikasjoner. Det kan ikke utelukkes at de systemiske effektene av glykopyrroniumbromid ved langvarig bruk kan øke risikoen for kardiovaskulære hendelser, selv om en slik risiko ikke er fastslått (1-2, 5-6).
Referenser:- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Robinul. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 24. september 2020).
- Lexicomp in UpToDate. Glycopyrrolate (glycopyrronium) (systemic): Drug information. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 9. februar 2021).
- Raknes G. Gamle legemidler, nye muligheter. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 62-5.
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Seebri. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 12. desember 2019).
- Micromedex® 2.0 (online). Glycopyrrolate (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 25. september 2020).
- Chabicovsky M, Winkler S et al. Pharmacology, toxicology and clinical safety of glycopyrrolate. Toxicol Appl Pharmacol 2019; 370: 154-69.