Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Kandesartan, hodepine, tåkesyn og rødme



Fråga: En eldre pasient startet opp behandling med kandesartan (Candesartan) og etter noen timer opplevde pasienten hodepine, tåkesyn og rødme på brystkasse, armer, bein og ansikt. Pasienten ble innlagt og fikk med uhell en ny dose kandesartan to dager senere. Pasienten hadde nytt hodepineanfall to dager etter inntaket. Pasienten vurderes ikke som bedre to dager etter andre doseinntak, da det er fortsatt rødme på kroppen. Pasienten har tidligere brukt kandesartan (Atacand) for ett år siden, uten slik reaksjon. Pasienten bruker ellers ingen nye legemidler. Det er ønskelig med en vurdering av årsakssammenheng mellom bruk av kandesartan og de nevnte bivirkninger.

Sammanfattning: Det kan være vanskelig å skille legemiddelallergi fra bivirkninger. Pasientens reaksjon synes ikke typisk å være beskrevet ved legemiddelallergi. Basert på de oppgitte opplysningene vurderes årsakssammenhengen mellom inntak av kandesartan og bivirkningene i henhold til internasjonale retningslinjer som mulig.

Svar: Ved bruk av kandesartan mot hypertensjon oppgis hodepine som en vanlig (<10%) bivirkning av legemidlet i den godkjente norske preparatomtalen (SPC) (1). Vi har ikke sett tåkesyn beskrevet som en kjent bivirkning av kandesartan (1-3). Rødme angis ikke som en kjent bivirkning i SPC til kandesartan (1), men flushing oppgis i en annen kilde å forekomme hos mindre enn 4% av de som bruker kandesartan. I to separate studier opplevde i underkant av 4% av 51 deltagere "flushing" ved doser på inntil 8 mg kandesartan daglig (3).

Kandesartan er selektiv for AT1-reseptoren, med sterk binding til og langsom atskillelse fra reseptoren, og har ingen agonistaktivitet. De største fysiologiske effektene av angiotensin II, som vasokonstriksjon, aldosteronstimulering, regulering av salt- og væskehomeostase og stimulering av cellevekst, formidles via AT1-reseptoren (1). Farmakologisk sett kan kandesartan medføre rødme eller erytem i huden på bakgrunn av vasodilatasjon. Hvis kandesartan medfører nedsatt perfusjonstrykk til øyet kan en tenke seg at det kan gi for dårlig blodforsyning og dermed tåkesyn. Ved vedvarende tåkesyn bør øyetilsyn vurderes, for å utelukke okklusjon av sentral- eller grenvene i retina.

Basert på de oppgitte opplysningene vurderes årsakssammenhengen mellom inntak av kandesartan og bivirkningene i henhold til internasjonale retningslinjer som mulig: En reaksjon, inklusive patologiske laboratorieprøver, som skjer i tidsmessig relasjon til bruk av et legemiddel, men som også kan skyldes underliggende sykdom, andre legemidler eller kjemikalier. Reaksjon på seponering kan mangle eller være uklar (4).

Legemiddelallergi defineres som immunologisk betinget overfølsomhet. Pasientens reaksjon synes ikke typisk å være beskrevet ved legemiddelallergi, da dette omfatter vanligvis eksantematisk (makulopapuløst) legemiddelutslett, urtikaria, angioødem og anafylaksi (5).

I klinisk praksis byr legemiddelallergi på flere utfordringer. Sykdomspanoramaet varierer, og både grunnsykdommen og samtidig administrasjon av andre legemidler påvirker det kliniske bildet. Det kan være vanskelig å skille legemiddelallergi fra bivirkninger, overdosering, legemiddelinteraksjon, intoleranse (overdosesymptomer ved normal dosering), idiosynkrasi (genetisk betinget endret metabolisering) og andre ikke-immunologisk betingede reaksjoner. De tre første reaksjonsformene er knyttet til legemidlets farmakologiske egenskaper, mens de øvrige skyldes individuelle egenskaper hos pasienten, basert på oppgitte opplysninger (6). Eventuell legemiddelallergi kan utelukkes ved videre utredning hos allergolog.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Atacand. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 8. mai 2018).
  2. Lexicomp in UpToDate. Candesartan: Drug information. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 26. februar 2021).
  3. Micromedex® 2.0 (online). Candesartan cilexetil (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 14. desember 2020).
  4. Edwards IR, Aronson JK. Adverse drug reactions: definitions, diagnosis, and management. Lancet 2000; 356(9237): 1255-9.
  5. Norsk elektronisk legehåndbok. Legemiddelutløst utslett. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 24. juni 2020).
  6. Guttormsen AB, Florvaag E. Diagnostikk ved legemiddelutløste allergiske reaksjoner. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 298-9.