Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Nøytropeni utløst av sulfametoksazol/trimetoprim?



Fråga: Pasient med infeksjon ble behandlet med intravenøs penicillin. Etter åtte dager overgang til cefotaksim på grunn av nøytrofile granulocytter nede på 0,8 × 10^9/L, vurdert som bivirkning av penicillin. Etter fire dager hadde nøytrofile granulocytter steget til 1,73 × 10^9/L. Pasienten ble byttet over til peroral behandling med sulfametoksazol/trimetoprim (Bactrim), og skrives etter hvert ut med denne behandlingen. Pasienten innlegges igjen kun en uke etter med nøytrofile granulocytter på 0,52 × 10^9/L. Man har ingen andre mistanker enn at nøytropenien er medikamentutløst, først av penicillin og deretter av Bactrim. Bactrim er nå seponert. I følge Felleskatalogen er ikke nøytropeni oppført som bivirkning av Bactrim. Uptodate og Micromedex oppgir imidlertid nøytropeni som bivirkning. Kan RELIS finne noe mer dokumentasjon på at nøytropeni faktisk er en bivirkning som følge av sulfametoksazol/trimetoprim?

Sammanfattning: Redusert antall nøytrofile granulocytter er en kjent bivirkning av sulfametoksazol/trimetoprim, og er beskrevet i preparatomtalen. Det er en sjelden bivirkning, så alternative forklaringer til nøytropenien bør også vurderes.

Svar: I den godkjente norske preparatomtalen (SPC) for sulfametoksazol/trimetoprim er leukopeni angitt som en mindre vanlig bivirkning (=1/1000 til <1/100), mens agranulocytose og pancytopeni er angitt som sjeldne bivirkninger (=1/10 000 til <1/1000) (1). Alle disse bivirkningene er også nevnt i Felleskatalogen (2). Både leukopeni, agranulocytose og pancytopeni kan beskrive tilstander der antallet nøytrofile granulocytter i større eller mindre grad er redusert eller mangler, eventuelt i kombinasjon med andre blodceller.

I Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell er det for sulfonamider angitt at bloddyskrasier kan forekomme, men er sjeldne med dagens preparater (3). For trimetoprim beskrives hematologiske bivirkninger som blant annet leukopeni og agranulocytose særlig hos eldre, underernærte og alkoholikere og andre med relativ folsyremangel (4).

Nøytropeni og andre forstyrrelser i sammensetningen av blodcellene er en kjent, men sjelden bivirkning av både sulfonamider og trimetoprim gitt alene. Gitt i kombinasjon forekommer generelt bivirkninger oftere og varer gjerne lengre (5).

I en oversiktsartikkel publisert i 2017, trekkes kombinasjonen sulfametoksazol/trimetoprim frem som en av de hyppigste årsakene til legemiddelindusert nøytropeni (6). Bivirkningen er likevel sjelden, og det bør derfor vurderes om det kan finnes andre årsaker til pasientens lave nøytrofile granulocytter.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Bactrim. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 11. mai 2020).
  2. Felleskatalogen. Bactrim. http://www.felleskatalogen.no (Sist endret: 11. oktober 2020).
  3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L1.2.12.1 Vanlige sulfonamider. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 16. november 2016).
  4. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L1.2.12.3 Trimetoprim. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 16. november 2016).
  5. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L1.2.12.4 Trimetoprim–sulfametoksazol. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 16. november 2016).
  6. Andrès E, Mourot-Cottet R. Non-chemotherapy drug-induced neutropenia - an update. Expert Opin Drug Saf 2017; 16(11): 1235-42.