Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Ereksjonssvikt av sentralstimulerende og behandling med sildenafil



Fråga: Voksen pasient med ADHD har forsøkt forskjellige sentralstimulerende legemidler, uten å oppnå optimal behandling. Metylfenidat (Ritalin) har vært brukt i høye doser på 80 mg, og opp til 120 mg på pasientens initiativ. Pasienten trappet ned selv grunnet bivirkninger, blant annet økt angst. Han har i de siste par år hatt ereksjonsproblemer, hvor bivirkning av sentralstimulerende ikke kan utelukkes. Ingen bedring etter overgang til lisdeksamfetamin (Aduvanz). Har også prøvd metylfenidat (Concerta), som ga samme bivirkning. Siste forsøk er deksamfetamin (Attentin) tablett 15 mg daglig. Pasienten opplever angivelig noe effekt på konsentrasjon, men ereksjonsvansker er fremdeles et problem. Pasienten har derfor begynt å bruke reseptfri sildenafil (Viagra). Det er flere andre belastninger i livet som kan være forklaring på ereksjonsvansker, ikke bare sentralstimulerende legemidler. Ettersom interaksjoner.no ikke viser noen interaksjon mellom sildenafil og deksamfetamin, kan det anbefales å kombinere disse? Hvor ofte får man ereksjonsvansker av sentralstimulerende legemidler?

Sammanfattning: Kjente, vanlige bivirkninger av sentralstimulerende legemidler, som metylfenidat, lisdeksamfetamin og deksamfetamin, inkluderer redusert libido og erektil dysfunksjon eller impotens. Dosereduksjon anbefales ved plagsomme eller alvorlige bivirkninger. Vi har ikke avdekket interaksjoner mellom de ovennevnte sentralstimulerende legemidlene og sildenafil. Fravær av funn i databaser for legemiddelinteraksjoner utelukker ikke at interaksjoner likevel kan forekomme. Hypertensjon er en kjent bivirkning av metylfenidat, lisdeksamfetamin, deksamfetamin og sildenafil. Monitorering av blodtrykket er derfor tilrådelig ved samtidig bruk av disse sentralstimulerende legemidlene og sildenafil.

Svar: Ereksjonsvansker som følge av sentralstimulerende legemidler
De godkjente norske preparatomtalene (SPC) for metylfenidat, lisdeksamfetamin og deksamfetamin omtaler flere bivirkninger relatert til redusert seksualfunksjon. Dosereduksjon anbefales ved plagsomme eller alvorlige bivirkninger (1a-d).

Preparatomtaler for metylfenidat angir redusert libido som en vanlig (<10%) bivirkning, for Concerta er erektil dysfunksjon angitt som en vanlig (<10%) bivirkning, mens samme bivirkning av Ritalin er angitt med ukjent frekvens. For begge de nevnte metylfenidatpreparatene er priaprisme, forlenget og forsterket ereksjon angitt som mulige bivirkninger med ukjent frekvens (1a, 1b). Lisdeksamfetamin angir redusert libido og erektil dysfunksjon som vanlige bivirkninger (<10%) (1c). Deksamfetamin angir redusert libido og impotens som bivirkninger med ukjent frekvens (1d).

Frekvens er kun angitt for bivirkninger avdekket under kliniske studier med oversikt over hele studiepopulasjonen, mens spontanrapportering ikke vil kunne brukes til å tallfeste frekvens av bivirkninger og vil føres opp med "ukjent frekvens" i preparatomtalene (1a-d). Det er usikkert hva som inngår i begrepene redusert libido, erektil dysfunksjon og impotens i de ulike preparatomtalene. På grunn av likheter i virkningsmekanisme hos disse sentralstimulerende legemidlene anser vi det som lite sannsynlig at det skal være vesentlig forskjell i frekvens med hensyn til ereksjonsvansker ved bruk av disse legemidlene.

Ved litteratursøk har vi ikke identifisert ytterligere studier som har kvantifisert ereksjonsvansker som følge av bruk av disse sentralstimulerende legemidlene.

RELIS har tidligere undersøkt om det det finnes sentralt virkende legemidler mot ADHD som ikke påvirker seksualfunksjonen, uten å identifisere noen slike. Årsaken kan ligge i at seksuelle funksjoner både har sentrale og perifere signalsløyfer som kan påvirkes av de sentralstimulerende legemidlene (2).

Interaksjon mellom sildenafil og sentralstimulerende legemidler
Søk i databaser over legemiddelinteraksjoner har ikke avdekket interaksjoner mellom de ovennevnte sentralstimulerende legemidlene og sildenafil (3-9). Fravær av funn i disse databasene kan likevel ikke utelukke at interaksjoner mellom legemidlene kan forekomme (10-11).

Interaksjon mellom metylfenidat og sildenafil har blitt undersøkt av RELIS tidligere. Priaprisme og hypertensjon er kjente bivirkninger av både metylfenidat og sildenafil. Monitorering av blodtrykket er derfor tilrådelig ved en eventuell oppstart av sildenafil ved samtidig behandling med metylfenidat (12).

Bruk av lisdeksamfetamin og deksamfetamin er kontraindisert ved moderat til alvorlig hypertensjon og symptomatisk kardiovaskulær sykdom. For pasienter som bruker lisdeksamfetamin eller deksamfetamin anbefales det blant annet å undersøke kardiovaskulær status, blodtrykk, hjertefrekvens og psykiatrisk status i forkant av oppstart og under behandling. Sentralstimulerende legemidler kan føre til en mindre økning i blodtrykk (2-4mmHg) og hjertefrekvens (3-6 slag/minutt) (1c, 1d). Sildenafil gir milde og forbigående blodtrykksfall (gjennomsnittlig maksimalt blodtrykksfall var 8,4mmHg systolisk og 5,5mmHg diastolisk etter en enkeltdose på 100mg), som følge av virkningsmekanismen. I de fleste tilfeller gir ikke dette klinisk effekt. Både hypotensjon og hypertensjon er angitt som mindre vanlige (<1%) bivirkninger av sildenafil (1e). På bakgrunn av denne informasjonen anbefaler vi at monitorering av blodtrykk også bør gjøres ved samtidig behandling med sildenafil og deksamfetamin eller lisdeksamfetamin.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) a) Ritalin b) Concerta c) Aduvanz d) Attentin e) Viagra Reseptfri. https://www.legemiddelsok.no/ (Søk: 4. mai 2021).
  2. RELIS database 2020; spm.nr. 13462, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  3. Baxter K, Preston CL, editors. Stockleys Drug Interactions (online). https://www.medicinescomplete.com/ (Søk: 4. mai 2021).
  4. Statens legemiddelverk. Interaksjonssøk. https://www.legemiddelsok.no/sider/Interaksjoner.aspx (Søk: 4. mai 2021).
  5. Stockholms läns landsting. Janusmed interaktioner. https://janusmed.sll.se/ (Sist oppdatert: 4. mai 2021).
  6. Lægemiddelstyrelsen (Danmark). Den nationale Interaktionsdatabase. http://www.interaktionsdatabasen.dk/ (Søk: 4. mai 2021).
  7. Micromedex® 2.0 (online). Drug Interactions. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 4. mai 2021).
  8. Lexi-Interact in Lexicomp in UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 4. mai 2021).
  9. Drug Interactions Checker (USA). https://www.drugs.com/drug_interactions.html (Søk: 4. mai 2021).
  10. Roland PDH, Spigset O. Ulike interaksjonsopplysninger mellom databaser og i preparatomtaler. Nor Farmaceut Tidsskr 2011; 120(3): 23-4.
  11. Jahnsen JA, Bergman J. Interaksjonsdatabaser er nyttige verktøy. www.relis.no (Publisert: 29. mai 2017).
  12. RELIS database 2018; spm.nr. 7325, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)