NO
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Langtidsbehandling med prometazin for søvn



Fråga: En pasient med tilbakevendende depresjon behandles med venlafaksin 225 mg og prometazin (Phenergan) 100 mg for søvn. Det er ønskelig å redusere prometazin, men pasienten har foreløpig ikke vært stabil nok til at det kan reduseres og seponeres. Pasienten har brukt prometazin i omtrent sju måneder. Kan en pasient bruke prometazin for søvn over lengre tid? Finnes det dokumentasjon på at det er skadelig på noen måte?

Sammanfattning: Prometazin har ikke godkjent indikasjon til bruk mot søvnforstyrrelser i Norge, og det er begrenset evidens for effekt ved slik bruk. Ved rekvirering utenfor godkjent indikasjonsområde påtar forskrivende lege seg et særskilt ansvar, spesielt med hensyn til pasientens sikkerhet. Langtidsbruk av prometazin gir økt risiko for munntørrhet og redusert tåreproduksjon. Det er potensiell fare for akkumulering av prometazin ved langtidsbruk, noe som kan gi økte bivirkninger, men risikoen anses å være liten.

Svar: Ifølge den godkjente norske preparatomtalen (SPC) for prometazin (Phenergan) er ikke søvnforstyrrelser godkjent indikasjon for bruk (1). Ved rekvirering utenfor godkjent indikasjonsområde påtar forskrivende lege seg et særskilt ansvar, spesielt med hensyn til pasientens sikkerhet (2). Alimemazin er et annet legemiddel i gruppen med fentiazinderivater, som er godkjent ved denne indikasjonen i Norge (3). Blant de øvrige antihistaminene har doksylamin godkjent indikasjon for kortvarig symptomatisk behandling av forbigående søvnvansker (4).<br><br>Døsighet er en bivirkning som er rapportert hos 5-10% av pasienter ved bruk av prometazin (1). Den sedative effekten utnyttes hos prometazin og flere andre førstegenerasjons antihistaminer til å behandle søvnproblemer. Det er begrenset evidens for effekt av slik bruk (5-8). Felles for disse legemidlene er at virkningsmekanismen er uspesifikk, og at de påvirker en rekke reseptorer i sentralnervesystemet i tillegg til histamin H1-reseptorer. Dette innebærer at listen over potensielle bivirkninger er lang og inkluderer antikolinerge, antidopaminerge, antiserotonerge og antimuskarinerge effekter (9). Lang halveringstid gjør at residualeffekter (hangover) er vanlig (5-9). Spesielt hos eldre pasienter som bruker førstegenerasjons antihistaminer er det fare for svekkelse av kognitiv funksjon, forvirring og uro (8). Fordelen med disse legemidlene er at de ikke er vanedannende (7). Bruk av antihistaminer for søvn anbefales kun ved komorbiditet som også behandles av legemidlet (5-8).<br><br>Generell anbefalt dosering av prometazin til voksne er ifølge Norsk legemiddelhåndbok 25-100 mg om kvelden ved allergiske lidelser hvor sedativ effekt er ønsket (10, 11). SPC for prometazin angir ingen begrensninger i behandlingsvarighet, men advarer om risiko for munntørrhet og redusert tåreproduksjon (antikolinerge effekter) ved langtidsbruk. Bivirkninger av prometazin oppgis hovedsakelig å være doseavhengige (1). En lang halveringstid på 13 timer forårsaker ikke bare lengre virkningstid og residualeffekter neste dag, men gir også økt risiko for akkumulering av legemidlet over tid, som kan føre til økte bivirkninger (1, 10). Tegn på overdosering er eksempelvis nedsatt respirasjon, sirkulasjonsstans og kramper (1). En kilde angir at man bør vurdere mulighetene for bivirkningsrisiko ved langstidsbruk av fentiazinderivater, selv om en slik risiko ser ut til å være liten (12). Vi har ikke sett dokumentasjon for anbefalinger av begrenset behandlingsvarighet utover dette.<br><br>Det er ukjent om den aktuelle pasienten har andre komorbiditeter enn depresjon. Depresjon er forøvrig heller ikke godkjent indikasjon for bruk av prometazin (1). Depresjon er den vanligste komorbide tilstanden tilknyttet insomni. Søvnproblemer kan både være et symptom ved depresjon, og ved varighet over tid gir søvnproblemer økt risiko for depresjon. Både depresjonen og søvnproblemene bør behandles, enten samtidig eller hver for seg (8). Venlafaksin er et antidepressiv i gruppen serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SSRI/SNRI), som sammen med SSRI’er er blant legemidlene som er sterkest assosiert med insomni som bivirkning (13).

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Phenergan. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 26. januar 2016).
  2. Raknes G. Gamle legemidler, nye muligheter. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128(1): 62-5.
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Alimemazin. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 10. mai 2021).
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Zonat. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 28. desember 2020).
  5. Folkehelseinstituttet. Folkehelserapporten. Søvnvansker (insomni). https://www.fhi.no. (Sist oppdatert: 29. november 2018).
  6. Bjorvatn B, Sivertsen B et al. Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer. Nasjonal anbefaling for utredning og behandling av insomni. Søvn 2018; 10: 12–7.
  7. Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer. Medikamentell behandling av søvnproblemer/insomni. https://www.helse-bergen.no. (Søk: 27. mai 2021).
  8. Norsk elektronisk legehåndbok. Insomni. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 3. februar 2021).
  9. Roland PDH, Frost J. Medikamentell behandling av insomni. Utposten 2018; 47(7/8): 44-6.
  10. RELIS database 2021; spm.nr. 6489, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  11. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Prometazin. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 26. februar 2016).
  12. Snow EK, editor. Promethazine Hydrochloride (Antiemetic/Sedative). The AHFS Drug Information (online). https://www.medicinescomplete.com/ (11. mai 2021).
  13. Raknes G, Nilsen T. Husk at legemidler kan gi søvnløshet. Utposten 2021; 50(1); 46-7.