Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


P-piller til kvinne hvis mor har hatt dyp venetrombose (DVT) i svangerskapet.



Fråga: Kan en ikke-røykende kvinne, 37 år, bruke p-piller når mor har hatt DVT i forbindelse med graviditet/fødsel?

Svar: Risiko for trombotisk sykdom øker under svangerskapet. Dette forårsakes av komplekse fysiologiske mekanismer som resulterer i en forskyvning i likevekten mellom koagulasjon og fibrinolyse hos den gravide (1). Antall forekomster av trombotisk sykdom er 10-15 tilfeller per 10 000 fødende kvinner (2). Som trombotisk sykdom defineres DVT, lungeemboli og cerebral tromboemboli. For friske unge kvinner opereres det med en insidensrate for venøse tromboser på 5 per 100 000 per år (3). P-pillebrukere har en relativ risiko på 3 i forhold til ikke-brukere.

I henhold til Norsk legemiddelhåndbok er "tidligere arteriell eller venøs trombolisme eller multiple risikofaktorer for slik sykdom" kontraindikasjoner for forskrivning av p-piller (3). Risikofaktorene er flere, og bl.a skal familieanamnese foretas før forskrivning. Røyking, alder og hyperlipidemi er andre risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom. Ved familiær trombosetendens bør APC-resistens måles, samt evt. videre måling av andre blodparametre.

En "positiv" familiehistorie med tanke på trombotisk sykdom er av Cosmi og medarbeidere definert som "tilfelle av tromboemboli i første eller andre ledds slektninger" (4). Første ledds slektninger består av foreldre og søsken, andre ledd er besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn. Dersom mor har hatt DVT i forbindelse med fødsel og det ikke foreligger andre tilfeller av trombose i familien, vil ikke dette nødvendigvis være tegn på familiær trombosetendens. Risikoen for å utvikle trombotisk sykdom øker som nevnt betraktelig gjennom svangerskapet. Hvis man allikevel mistenker familiær trombosetendens, kan man måle aktuelle blodparametre (APC-resistens, protein C, protein S og antitrombin) før forskrivning av p-piller.

Leger ved henholdsvis farmakologisk og gynekologisk avdeling, St. Olavs hospital, mener at det ikke burde være noe i veien for å forskrive p-piller til en frisk, ikke-røykende kvinne, selv om hennes mor har hatt DVT i forbindelse med graviditet (5,6). En alder på 37 år er heller ikke for spesielt gammelt å regne når det gjelder forskrivning av p-piller. I følge gynekolog kan alle friske kvinner (ikke-røykere) benytte seg av p-piller som prevensjon helt frem til overgangsalder (6).

Konklusjon
Selv om kvinnens mor har hatt DVT i forbindelse med fødsel/graviditet, vil denne kvinnen sannsynligvis ikke være spesielt risikoutsatt for tromboseutvikling ved bruk av p-piller. Evt. kan aktuelle blodparametre måles før oppstart med p-pillene.

Referenser:
  1. Brody S editor.Obstetrik och gynekologi 1993; 9nde upplagan: 274.
  2. Lindqvist PG et. al. Individual risk assessment of thrombosis in pregnancy. Act Obstet Gynecol Scand 2002; May; 81: 412-16.
  3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2001; 751.
  4. Cosmi B et. al. Value of family history in identifying women at risk of venous thromboembolism during oral contraception: observational study. BMJ 2001; 322: 1024-25.
  5. Lege. Avdeling for legemidler. St. Olavs hospital, Trondheim, pers. medd. 28. mai 2002.
  6. Lege. Gynekologisk poliklinikk. St. Olavs hospital, Trondheim, pers. medd. 28. mai 2002.