Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Demens som bivirkning av legemidler?



Fråga: Kan kladribin (Litak/Mavenclad), valaciklovir (Valtrex) eller dapson gi kognitive symptomer/demenssykdom?

Sammanfattning: Kladribin er forbundet med utvikling av progressiv multifokal leukoencefalopati (PML), som kan gi kognitive forandringer. Valaciklovir kan gi kognitive bivirkninger, inkludert forvirring og nedsatt bevissthet, og dapson er forbundet med psykose. Flere av indikasjonsområdene til legemidlene er også forbundet med nedsatt kognitiv funksjon. Vi har ikke funnet holdepunkter for at kladrabin, valaciclovir eller dapson kan gi økt risiko for demens, men vi kan heller ikke sikkert utelukke det.

Svar: Anerkjente risikofaktorer for demens regnes som høy alder og genetikk, lav utdanning, høyt blodtrykk, hørselssvekkelse, røyking, overvekt, depresjon, fysisk inaktivitet, diabetes, lite sosial kontakt, overdrevent alkoholinntak, hodeskade og forurensning (1, 2). Ettersom vi har svært begrenset informasjon om pasienten, inkludert hvilke indikasjoner som er aktuelle, vil det følgende være av generell karakter.

Kladribin
Ifølge de godkjente, norske preparatomtalene (SPC) er det rapportert at brukere av legemidler med kladribin har utviklet progressiv multifokal leukoencefalopati (PML) (3, 4). PML er en infeksjonssykdom i hjernen, som kan ha dødelig utfall. PML er en demyeliniserende sykdom med symptomer som inkluderer kognitive forandringer, pareser, forstyrrelser i språk og syn, ataksi og hjernestammeutfall (5). Godkjente indikasjoner for bruk av kladribin injeksjonsvæske og tabletter er henholdsvis hårcelleleukemi (3) og multippel sklerose (MS) (4). MS kan i seg selv føre til redusert kognitiv funksjon (6). Kognitiv dysfunksjon ved MS påvirker ofte verbalt minne, hukommelse og abstrakt resonering, som kan inkludere nedsatt lingvistisk funksjon (6). En kohortstudie med tidlig innsettende MS viste at 56% av pasientene hadde nedsatt kognitiv funksjon etter ti år (7).

Valaciklovir
SPC for valaciklovir angir blant annet forvirring, hallusinasjoner, nedsatt bevissthetstilstand og agitasjon som mindre vanlige bivirkninger (over 0,1%), og ataksi, dysartri, encefalopati, koma, psykotiske symptomer og delirium som sjeldne bivirkninger (over 0,01%) ved bruk. Slike nevrologiske bivirkninger er vanligere hos organtransplanterte pasienter som behandles med høye doser valaciklovir (8 g daglig) som forebyggende mot cytalomegalovirus (CMV) enn ved behandling med lavere dose mot andre indikasjoner. I tillegg til CMV har valaciklovir godkjent indikasjon mot infeksjoner forårsaket av varicella zoster virus (VZV) og herpes simplex virus (HSV) (8). Infeksjon er en velkjent årsakshypotese for den vanligste demenssykdommen, alzheimer. Virusinfeksjon med HSV1 er hovedmistenkt innen denne hypotesen, og i noen mindre grad HSV2 (9).

Dapson
Sykehistorie med gjennomgått eller pågående mentale forstyrrelser er kontraindikasjon for behandling med dapson, ifølge SPC. Dapson er et toksisk legemiddel, og psykose angis som en vanlig bivirkning (over 1%) og nevropati angis som en mindre vanlig eller sjelden bivirkning (0,001-1%) ved bruk av dapson (10).

I Verdens helseorganisasjons (WHO)* bivirkningsdatabase foreligger det for kladribin, valaciklovir og dapson rapporter der kognitiv forstyrrelse (cognitive disorder) eller demens er satt i mistenkt sammenheng med bruk av legemidlene. Det er rapportert henholdsvis 32, 25 og 0 tilfeller, mot 9, 17 og 7 forventede tilfeller av mistenkt kognitiv forstyrrelse. For demens er det ikke rapportert flere tilfeller enn forventet. På grunn av betydelig underrapportering av bivirkninger generelt sier dataene i databasen dessverre ingenting om eventuell frekvens av de meldte bivirkningene og kan ikke dokumentere en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen, eller fravær av en slik sammenheng (11).

* WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at dataene ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet eller dokumenterer en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen.

Referenser:
  1. Livingston G, Huntley J et al. Dementia prevention, intervention, and care: 2020 report of the Lancet Commission. Lancet. 2020; 396(10248): 413-46.
  2. Folkehelseinstituttet. Demens. https://www.fhi.no/ (Sist oppdatert: 23. februar 2021).
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Litak. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 4. april 2018).
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Mavenclad. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 23. april 2021).
  5. Alstadhaug KB, Myhr KM et al. Progredierende multifokal leukoencefalopati. Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137(23/24): 1894-9.
  6. McGinley MP, Goldschmidt CH et al. Diagnosis and Treatment of Multiple Sclerosis: A Review. JAMA. 2021; 325(8): 765-79. Erratum in: JAMA. 2021; 325(21): 2211.
  7. Amato MP, Ponziani G et al. Cognitive dysfunction in early-onset multiple sclerosis: a reappraisal after 10 years. Arch Neurol. 2001; 58(10): 1602-6.
  8. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Valtrex. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 21. september 2020).
  9. Devanand DP. Viral Hypothesis and Antiviral Treatment in Alzheimer's Disease. Curr Neurol Neurosci Rep. 2018; 18(9): 55.
  10. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Dapson. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 29. september 2014).
  11. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 24. juni 2021).