Krotamiton (Eurax) ved akutt eksem, og til barn
Fråga: En apotekkunde spør om hun kan bruke krotamiton krem (Eurax) da hun stort sett har eksem over hele kroppen. Hun ønsker å bruke krotamiton krem mot kløe fra myggstikk. Ifølge pakningsvedlegget så står det under forsiktighetsregler at det blant annet ikke skal brukes på akutt eksem. Hva er grunnen til at man ikke kan bruke det på akutt eksem og kan det brukes på eksem generelt? Hva kan eventuelt skje, i form av bivirkninger, reaksjoner eller forverring av eksem? Det står også videre at man ikke bør applisere krotamiton krem på store områder hos små barn. Hva er grunnen til dette?
Sammanfattning: Preparatomtalen anbefaler ikke bruk av krotamiton på akutt eksem, mens en annen kilde anbefaler generelt ikke bruk av krotamiton på eksem. Dette fordi eksematøs hud kan gi endringer i opptak, effekt og bivirkninger av legemidler som påføres huden, og fordi bruk av krotamiton kan gi bivirkninger som eksem, hudirritasjon og forverring av utslett. Vi har ikke funnet spesifikk informasjon om forskjeller ved bruk av krotamiton på akutt eller kronisk eksem. Krotamiton krem bør ikke appliseres på store hudområder hos små barn fordi det er rapportert om overdosering og mulig methemoglobinemi som følge av dette.
Svar: Ifølge den godkjente norske preparatomtalen (SPC) må ikke krotamiton krem (Eurax) brukes på akutt eksem eller på store hudområder hos små barn. I kapitlet om bivirkninger angis det at den hyppigst rapporterte bivirkningen av krotamiton krem er kløe, mens kontaktallergi og overfølsomhetsreaksjoner som utslett, eksem, erytem, hudirritasjon og angioødem kan forekomme i sjeldne tilfeller (<0,1%). Det er rapportert et tilfelle av overdosering etter omfattende bruk på hud hos et barn på 2 1/2 måned med krotamiton krem, og mistanke om methemoglobinemi (svært lav risiko) (1).
Eksem er en inflammatorisk hudsykdom som kjennetegnes av kløende, sår og irritert hud, med dårlig hudbarriere og økt risiko for infeksjoner i huden. Eksemet regnes som akutt ved oppblussing, og er da gjerne væskende med vesikler, hevelser, skjelling og erytem. Kronisk eksem har også erytem og skjelling, men er gjerne tørt og preget av lichenifisering og sprukken hud (2a, 2b, 3).
Virkningsmekanismen til krotamiton er ukjent (2a), men effekten vedvarer i 6-10 timer. Etter topikal applikasjon absorberes legemidlet til huden og videre til blodomløpet, der det raskt elimineres (1). Generelle farmakokinetiske prinsipper tilsier at eksematøs hud kan ha innvirkning på opptak, effekt og bivirkninger av legemidler som appliseres på huden. Påsmøring av større hudareal vil kunne gi økt opptak og bivirkninger. Tynn, sår/sprukken hud med dårlig barrierefunksjon vil kunne åpne for mer legemiddel i systemisk omløp. Om eksemet er tørt eller væskende kan ha innvirkning på løseligheten til legemidlet (2c). Små barn har annerledes farmakokinetikk og -dynamikk enn det voksne har. Eksempelvis har premature barn en tynn hud med god blodsirkulasjon, som kan gi økt legemiddelabsorbsjon og utilsiktet systemisk effekt av legemidler som påføres huden, som kremer (2d).
Vi har ikke funnet spesifikk informasjon om hvordan effekt og bivirkninger av krotamiton eventuelt påvirkes ulikt ved akutt eller kronisk eksem. Norsk legemiddelhåndbok opplyser om at bruk av krotamiton krem kan forverre eksisterende utslett, og oppfordrer til forsiktighet ved bruk på eksematøs på grunn av risiko for hudirritasjon (2a).
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Eurax. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 31. oktober 2019).
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. a) Krotamiton b) Eksemer c) Farmakokinetikk og doseringsprinsipper d) Barn og legemidler. http://legemiddelhandboka.no/ (Lest: 13. juli 2021).
- Norsk elektronisk legehåndbok. a) Atopisk eksem b) Kontakteksem. https://legehandboka.no/ (Lest: 13. juli 2021).