Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Guanfacin ved ADHD-symptomer hos voksne



Fråga: Kan man forsøke guanfacin (Intuniv) for behandling av ADHD-symptomer hos voksne?

Sammanfattning: Det ikke foreligger forskningsbasert grunnlag for behandling hos voksne, men dersom man velger å gjøre et behandlingsforsøk er det viktig med tett kontroll av effekt og bivirkninger og å hyppige revurdere behandlingen.

Svar: Guanfacin er et antihypertensivum, en selektiv alfa2A-adrenerg reseptoragonist, som har godkjent indikasjon som et langtidsvirkende, ikke-sentralstimulerende middel til behandling av ADHD hos barn og ungdom (1). Nøyaktig virkningsmekanisme ved ADHD er ikke kjent. Det er mulig guanfacin kan påvirke hvordan signal overføres mellom cellene i prefrontal cortex og basalgangliene ved å bindes til visse reseptorer (2).

Guanfacin ble i 2015 godkjent som del av et omfattende behandlingsprogram til behandling av ADHD hos barn og ungdom 6-17 år hvor bruk av stimulantia ikke har vist seg egnet, ikke tolerert eller er ineffektive. Når det gjelder bruk hos voksne og eldre angis det i den godkjente norske preparatomtalen (SPC) at sikkerhet og effekt av guanfacin ikke er fastslått, og at legemidlet derfor ikke bør brukes av denne gruppen. Farmakokinetikken til guanfacin er lik hos barn og ungdom med ADHD sammenlignet med friske voksne frivillige (1).

Helfo dekker ikke kostnadene ved utprøvende behandling så lenge ikke randomiserte, kontrollerte studier liger til grunn. Helfo kan gi stønad til legemidler som ikke har godkjent indikasjon i Norge. Søknaden skal da komme fra spesialist i sykdommens fagfelt eller tilgrensende behandlingsområder eller en lege ved offentlig sykehus (3). Unntaksvis kan effektdokumentasjonskravet for voksne anses som oppfylt dersom dokumentasjonskravet (i form av kliniske studier) anses oppfylt for behandling av barn. Dette forutsetter at det ikke foreligger dokumentasjon som taler for motsatt konklusjon, og at det ikke kan forventes at det vil gjøres kliniske studier av den aktuelle legemiddelbruken hos voksne (4).

En systematisk gjennomgang og metaanalyse fra 2018 angir også at effekt og sikkerhet ved bruk av guanfacin i behandling av ADHD hos voksne ikke er dokumentert. Det ble ikke funnet noen dobbelt-blindede randomiserte kontrollerte studier (RCT) på effekt av guanfacin hos voksne med ADHD (5). Ifølge Nasjonal faglig retningslinje for behandling og oppfølging av ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse har studier vist at prosentandelen som har positive effekter av behandling er høyest ved utprøving med sentralstimulerende midler sammenliknet med guanfacin hos voksne (6). Selv om amfetaminene signifikant var mer effektive enn metylfenidat, atomoksetin og guanfacin på gruppenivå, viste tverrsnittsstudier (12 RCTer) at omtrent 41% av deltakerne hadde like gode effekt av metylfenidat, 28% hadde bedre effekt av amfetamin og 16% hadde bedre effekt av metylfenidat, og resten hadde ikke effekt av noen av legemidlene (7).

En korttids, placebokontrollert, dobbeltblindet RCT fra 2020 viste god effekt ved ADHD hos japanske voksne ved ti ukers behandling med guanfacin med modifisert frisetting i indivudualtilpasset dosering. Sikkerthetsprofilen ble angitt som god, og kun milde til moderate bivirkninger ble rapportert (8).

RELIS angir i en tidligere utredning at guanfacin tilsynelatende har en mer gunstig bivirkningsprofil enn de sentralstimulerende legemidlene med tanke på komorbide psykiske lidelser, selv om sikkerhet og effekt hos voksne er ikke fastslått. Det er et relativt nytt legemiddel og langt fra alle bivirkningene er kjent. Guanfacin hos voksne betraktes som eksperimentell behandling da det ikke foreligger forskningsbasert grunnlag for behandling hos voksne. Det blir i slike tilfeller viktig å søke fagmiljøet om råd for hva som er vanlig praksis og erfaringer med behandling i klinikken, samt kontrollere tett både effekt og bivirkninger og revurdere medisineringen hyppig (9).

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Intuniv. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 6. juli 2020).
  2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Guanfacin. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 9. mars 2017).
  3. Helfo. Individuell stønad til ikke-forhåndsgodkjente legemidler. https://www.helfo.no (Sist oppdatert: 31. mai 2021).
  4. Cortese S, Adamo N et al. Comparative efficacy and tolerability of medications for attention-deficit hyperactivity disorder in children, adolescents, and adults: a systematic review and network meta-analysis. Lancet Psychiatry 2018; 5(9): 727-38.
  5. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for behandling og oppfølging av ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/adhd/ (Sist oppdatert: 13. juni 2018).
  6. Bukstein O, Brent D. Pharmacotherapy for attention deficit hyperactivity disorder in adults. Version 23.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 14.desember 2018).
  7. Cortese S. Pharmacologic Treatment of Attention Deficit-Hyperactivity Disorder. N Engl J Med. 2020; 383(11): 1050-6.
  8. Iwanami A, Saito K et al. Efficacy and Safety of Guanfacine Extended-Release in the Treatment of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder in Adults: Results of a Randomized, Double-Blind, Placebo-Controlled Study. J Clin Psychiatry. 2020; 81(3): 19m12979.
  9. RELIS database 2019; spm.nr. 7390, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)