

Kaliumpreparater og risiko for magesår
Fråga: I den godkjente norske preparatomtalen (SPC) til Kaleorid depottabletter er magesår oppgitt som bivirkning med ukjent frekvens (1), mens dette ikke er angitt for Kajos mikstur (2). Det er også et mer utfyllende avsnitt under forsiktighetsregler knyttet til gastrointestinale (GI) plager på Kaleorid, enn hos Kajos. Sår/obstruksjon i GI-trakt er også oppgitt som kontraindikasjon for Kaleorid, men ikke på Kajos. Intuitivt skulle Kajos medføre like stor, om ikke større risiko for sårdannelse, da hele dosen "frigjøres på en gang", i motsetning til Kaleorid som frigjøres gradvis i passasjen gjennom tarmen. En vil selvfølgelig ikke få den samme lokale høye konsentrasjonen som ved tablettfrigjøring ved bruk av mikstur, men det virker likevel rart at Kajos skulle være vesentlig mye bedre enn Kaleorid med hensyn til GI-sår. Hvilken kaliumformulering er best med hensyn til risiko for magesår?
Sammanfattning: Noe variasjon i spesifikke beskrivelser i de respektive SPCene kan delvis skyldes tidspunktet for første godkjenning og dokumentasjonskrav den gangen. Det er tilsynelatende forsinket passasje og lokalt høy konsentrasjon som gir mest økt risiko for vevs- og vaskulær skade i GI-trakten av kaliumsalter. Følgelig vil risiko være større ved depottabletter som kan bli forsinket/holdt tilbake i GI-trakten enn ved miksturer som i vesentlig mindre grad vil kunne oppkonsentreres lokalt, spesielt for pasienter med for eksempel svelgevansker, obstruksjoner og redusert tarmmotilitet.
Svar: Kaleorid depottabletter er formulert som kaliumklorid i en kjerne laget av et hvitt, mykt lipidskjelett, som skilles ut via feces. Kaliumklorid frigjøres langsomt fra kjernen i løpet av 6-8 timer (1). Kajos mikstur er en flytende løsning av kaliumsitrat (2).
I SPC for Kaleorid er det spesifisert at det på grunn av begrensede data ikke er mulig å estimere frekvensen av bivirkningene, men en rekke gastrointestinale bivirkninger er oppført som kjente. Det er videre angitt at obstruksjon i øvre og nedre mage-tarmkanal, blødning, sårdannelse og perforasjon kan forekomme, spesielt når kaliumklorid inntas med for lite vann, eller ved administrering til pasienter med forsinket passasje gjennom mage-tarmkanalen. Sår eller obstruksjon i mage-tarmkanalen er kontraindikasjon for behandling med Kaleorid (1). For Kajos er det kun angitt at spesiell forsiktighet bør utvises ved fare for obstruerende forandringer i fordøyelseskanalen og spesielt hos pasienter med øsofagusforsnevring (2).
Kajos ble første gang gitt markedsføringstillatelse i Norge i 1966, da kravene til dokumentasjon og rapportering av bivirkninger fra kliniske studier var vesentlig mindre enn i dag. Kaleorid fikk norsk markedsføringstillatelse i 2016. Krav til dokumentasjon og kunnskapsgrunnlaget for eldre preparatomtaler var vesentlig mindre 50 år tidligere, og det stilles i all hovedsak ikke krav til at legemidler med markedsføringstillatelse skal gjennomgå nye studier ved oppdatering/innskjerping av disse kravene, med unntak for ved søknad om utvidet indikasjonsområde eller ved mistanke om alvorlige bivirkninger.
Det foreligger eldre kasuistikker (3) og studier (4) som viser at kaliumsalter kan gi magesår, og som indikerer at dette forekommer oftere ved bruk av depotformuleringer. Dette forklares ved at depotformuleringer kan bli forsinket/holdt tilbake i GI-trakten og dermed gi lokal skade. Dette kan medføre lokalt høy konsentrasjon som kan gi både vevs- og vaskulær skade. I ulike kilder anbefales det at kaliumtilskudd alltid skal inntas med tilstrekkelig væske, og at blant annet eldre og pasienter med svelgevansker og/eller redusert tarmmotilitet bør få kaliumtilskudd i flytende form, eventuelt innta disse sittende eller stående (5-7). Noen fraråder også bruk av ikke-flytende formuleringer til pasienter med hjerteforstørrelse da dette øker risiko for retensjon av tablett/kapsel i øsofagus og følgelig sårdannelse (5).
Det er vanskelig å gi en presis risikoratio for sår i GI-trakten mellom Kaleorid depottabletter og Kajos mikstur, men teori og publiserte kasuistikker understøtter at risiko er større ved behandling med faste depotformuleringer av kaliumsalter enn med flytende kaliumpreparater.
Referenser:- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Kaleorid. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 27. august 2020).
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Kajos. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 19. november 2020).
- Jacobs E, Pringot J. Gastric Ulcers Due to the Intake of Potassium Chloride. Digestive Diseases 1973; 18(4): 289-94.
- Sinar DR, Bozymski EM et al. Effects of oral potassium supplements on upper gastrointestinal mucosa: multicenter clinical comparison of three formulations and placebo (abstract). Clin Ther 1986; 8(2): 157-63.
- Vella V. Drug-induced peptic ulcer disease. Journal of the Malta College of Pharmacy Practice 2005; 10: 15-9.
- Logrippo S, Ricci G et al. Oral drug therapy in elderly with dysphagia: between a rock and a hard place! Clin Interv Aging 2017; 12: 241-51.
- Zografos GN, Georgiadou D et al. Drug-induced esophagitis. Dis Esophagus 2009; 22(8): 633-7.
