Frågedatum: 2021-08-25
RELIS database 2021; id.nr. 8713, RELIS Midt-Norge
relis@legemidler.no
www.svelic.se
RELIS Midt-Norge
relis@legemidler.no
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.
Frågedatum: 2021-08-25 RELIS database 2021; id.nr. 8713, RELIS Midt-Norge


Endret smakssans av metylfenidat

Fråga: En kvinne i 30-årene under opptrapping på metylfenidat (Ritalin) har de siste to uker merket gradvis endring i smakssans. Mat og drikke hun liker smaker vondt og gjør henne kvalm. Hun avkrefter gjennomgått COVID-19. Endret smakssans er ikke nevnt i Felleskatalogen. Kan det være bivirkning av metylfenidat?

Svar: Generelt har lukt- og smaksforstyrrelser mange mulige årsaker og kan presentere seg på ulike måter. Det er estimert at 95% av alle opplevde smaksforstyrrelser skyldes tap av luktesans heller enn smakssans, derfor bør fokus i videre klinisk utredning først rettes mot lukteevnen. Medikamenter står for vel 10% av alle årsaker til dysfunksjon av lukt og smak og er som regel reversibelt. Økende alder fører i seg selv til tap av lukt og smak. I tillegg kan kroniske medisinske tilstander slik som nyresvikt, leversvikt, kreftsykdom og type 2-diabetes gi forstyrrelser i lukt og smak (1).

En rekke legemidler kan påvirke smakssansen (2). Dysgeusi (smaksforstyrrelse) er ikke omtalt under informasjonen om kjente bivirkninger i den godkjente norske preparatomtalen (SPC) for metylfenidat, eller i oppslagsverkene Clinical Pharmacology og Micromedex (3-5). I oppslagsverket UpToDate er metylfenidat angitt som et eksempel på legemiddel som kan gi bitter dysgeusi (2). Som nevnt øker insidensen av medikamentelle smaksforstyrrelser med stigende alder (1, 6). Dette kan delvis skyldes samtidig økning i forekomsten av medikamentbetinget munntørrhet. Munntørrhet er beskrevet som en svært vanlig bivirkning (>10%) av metylfenidat (5).

I Verdens helseorganisasjons (WHO) internasjonale bivirkningsdatabase* foreligger det 76 rapporter hvor dysgeusi er satt i mistenkt sammenheng med bruk av metylfenidat. Det er ikke gitt ytterligere detaljer som kan hjelpe i årsaksvurderingen i disse rapportene (7). Opplysning om bruk av andre legemidler, samt vurdering av årsak eller sannsynlighet for sammenheng mellom bivirkningen og legemiddelbruken er generelt mangelfull i dette materialet. På grunn av betydelig underrapportering av bivirkninger generelt sier dataene i databasen dessverre ingenting om eventuell frekvens av de meldte bivirkningene og kan ikke dokumentere en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen, eller fravær av en slik sammenheng.

Ved litteratursøk fant vi kun én artikkel som omtalte metylfenidat og dysgeusi. Forfatterne av denne artikkel undersøkte effekt og sikkerhet av metylfenidat tyggbare kapsler med forlenget frigjøring til barn (6-12 år) med ADHD. Vanlige bivirkninger (>5%) i den åpne perioden av studien var nedsatt appetitt, øvre magesmerter, humørsvingninger, irritabilitet, søvnløshet, infeksjon i øvre luftveier, dysgeusi og hodepine. Dysgeusi ble ikke angitt som vanlig bivirkning i den blindede perioden av studien (8).

Det er vanskelig på bakgrunn av de gitte opplysningene å vurdere sannsynligheten for en årsakssammenheng mellom metylfenidat og dysgeusi hos den aktuelle pasienten. Generelt vil en nær tidsmessig sammenheng mellom oppstart eller doseøkning av legemidlet og debut av bivirkningen styrke årsakssammenhengen, slik som i dette tilfellet. Likeledes vil opphør av bivirkningen ved seponering av legemidlet, og eventuelt residiv ved reeksponering være viktig for å sikkert knytte en bivirkning til et legemiddel. Reeksponering vil ikke alltid være etisk eller medisinsk forsvarlig, og ikke alle bivirkninger er reversible. Et annet viktig moment er utelukkelse av andre mulige årsaker.

*) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at dataene ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet eller dokumenterer en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen.

Sammanfattning: Det er vanskelig på bakgrunn av de gitte opplysningene å vurdere sannsynligheten for en årsakssammenheng mellom metylfenidat og dysgeusi hos den aktuelle pasienten. Dysegeusi er ikke angitt som en kjent bivirkning i SPC eller flere andre monografier. Generelt er mange legemidler assosiert med lukt- og smaksforstyrrelser. Vi kan likevel ikke utelukke andre årsaker til at pasienten opplever endret smakssans.

Referenser:
  1. RELIS database 2020; spm.nr. 12509, RELIS Sør-Øst. www.relis.no
  2. Lafreniere D. Taste and olfactory disorders in adults: Anatomy and etiology. Version 49.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 4. juni 2021).
  3. Clinical Pharmacology database. Methylphenidate. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login (Sist oppdatert: 27. april 2020).
  4. Micromedex® 2.0 (online). Methylphenidate Hydrochloride (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 28. juli 2021).
  5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Ritalin. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 5. oktober 2020).
  6. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Lukt- og smaksforstyrrelser. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 11. januar 2021).
  7. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 24. august 2021).
  8. Wigal SB, Childress A et al. Efficacy and Safety of a Chewable Methylphenidate Extended-Release Tablet in Children with Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder. J Child Adolesc Psychopharmacol 2017; 27: 690-9.