Topikale steroider og blodgivning
Fråga: En pasient med kronisk hudlidelse og behov for regelmessig smøring med topikale steroider har fått beskjed om at man ikke kan gi blod ved bruk av topikale steroider på større områder. Finnes det holdepunkter for å kunne si noe om dette?
Sammanfattning: Vi har ikke funnet beskrevet at bruk av topikale steroider generelt ikke er forenelig med å gi blod. Dette må vurderes, i lys av momentene nevnt over, av lege med medisinskfaglig ansvar, eller spesialist i immunologi og transfusjonsmedisin ved den aktuelle blodbanken før blodgiveren tappes.
Svar: Det er tillatt for blodbankene å lage egne medikamentlister basert på formuleringene i blodforskriften. Ved spørsmål om en persons legemiddelbruk er forenlig med bloddonasjon oppfordrer vi derfor til at man tar direkte kontakt med den blodbanken der personen eventuelt skal gi blod (1).
Generelt er det tre ting man bør ta hensyn til dersom en blodgiver bruker legemidler:
1. Har blodgiveren en sykdom som gjør at han/hun ikke kan gi blod? Eksempel: angina pectoris.
2. Har blodgiveren en sykdom som kan overføres med blod? Eksempel: infeksjon.
3. Kan legemidlet blodgiveren bruker være skadelig for blodmottaker?
Dosen, toksisiteten, halveringstiden og eventuell teratogen effekt av legemidlet er av betydning. Ved tvil, skal lege, eventuelt spesialist i immunologi og transfusjonsmedisin, konsulteres.
Når det gjelder hudlidelser sier veilederen: "Hvis giverens hud på det aktuelle innstikkssted er infisert eller eksematøs, skal vedkommende ikke gi blod. Givere med åpne eller infiserte sår skal ikke gi. Personer med kroniske hudsykdommer utbredt til store deler av kroppen, skal heller ikke gi. Dette gjelder også psoriasis. Moderate utbrudd av psoriasis og andre hudsykdommer som ikke gir generelle symptomer, diskvalifiserer ikke dersom det ikke benyttes medikamenter til innvortes bruk (2).
Når det gjelder kortikosteroider til dermatologisk bruk (ATC-gruppe D07) er det ikke tillatt å gi blod om man bruker kortikosteroider i kombinasjon med antiseptika eller antibiotika på grunn av grunnlidelsen. Usammensatte kortikosteroider er ikke omtalt i veilederen, men ved bruk av kortisoninjeksjoner skal grunnlidelsen vurderes av lege med tanke på eventuell blodgivning (2).
Det er en risiko for systemisk absorbsjon ved bruk av topikale steroider. Faktorer som vil være av betydning er midlets potens og behandlingslengde, størrelsen på området som behandles, tynn hud, okklusjon og samtidig bruk av andre steroidpreparater (inhalasjon, nesespray, tabletter). Topikale kortikosteroider gir generelt lite bivirkninger ved intermitterende bruk, men risikoen kan øke ved regelmessig bruk over større hudområder (3).
Referenser:- RELIS database 2015; spm.nr. 3845, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
- Helsedirektoratet. Veileder for transfusjonstjenesten i Norge, utgave 7.3. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-transfusjonstjenesten-i-Norge (Publisert: mars 2017).
- Eriksen AK, Langaas, HC. Rådgiving av eksempasienter i apotek. Nor Farmaceut Tidsskr 2015; 123(6): 20-1.