Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bruksisme som bivirkning av sertralin



Fråga: En pasient med tvangslidelse (OCD) har startet behandling med sertralin 25 mg, og har nå brukt 50 mg daglig i seks uker. Pasienten har hatt effekt, men har også bivirkning i form av sterk forverring av bruksisme (tanngnissing) både på dag og natt, i den grad at sertralin nå er seponert. Økt bruksisme er rapportert som bivirkning av flere selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI). Finnes det informasjon om hvilken medikamentell behandling mot OCD som har minst risiko for bruksisme? I en tidligere RELIS-utredning er det nevnt at det er mulig å behandle denne bivirkningen med buspiron (1). Er det da tenkt som akutt behandling, eller at pasienten kan stå på sertralin og buspiron som fast medikasjon?

Sammanfattning: Det finnes begrenset med informasjon om SSRI-assosiert bruksisme. Basert på den dokumentasjonen som foreligger kan vi ikke si noe om hvilket antidepressivt legemiddel som har minst risiko for bruksisme som bivirkning. Buspiron er i flere kilder angitt som et mulig behandlingsalternativ ved bruksisme basert på kasuistikker, men er ikke en formelt godkjent behandling. Andre behandlingsalternativer er blant annet bytte av SSRI, doseendring eller seponering av legemidlet.

Svar: Bruksisme
Kjevesmerter og bruksisme er vanlig, og er blant annet forbundet med en rekke sykdommer (2). Bruksisme på nattestid er også rapportert som en bivirkning av flere legemidler, inkludert antidepressiva, slik som SSRI og antipsykotika. Risikoen ser ut til å være høyest hos voksne kvinner med komorbide psykiatriske lidelser (3-5).

Mekanismen til bruksisme og smerter i kjeven av antidepressiva er ukjent. Bruksisme ble identifisert som er bivirkning av sertralin etter markedsføringstillatelsen ble gitt, men er nå angitt som en kjent, vanlig (<10%) bivirkning av sertralin i den godkjente norske preparatomtalen (SPC). Bruksisme kan muligens være en underrapportert bivirkning av SSRI, ettersom informasjonen man har per nå er begrenset til kasuistikker og en tverrsnittsstudie (2). Forfatterne av tverrsnittsstudien (n=807) vurderte søvn-bruksisme blant pasienter som ble behandlet med serotonerge antidepressiva sammenlignet med kontrollpersoner. Forekomsten av bruksisme var signifikant høyere i gruppen som brukte antidepressiva sammenlignet med kontrollgruppen (24,3% versus 15,3%, p = 0,002), med høyest forekomst av bruksisme blant pasienter som brukte paroksetin, venlafaksin eller duloksetin (6).

Behandlingsalternativer
Anbefalt behandling av bruksisme (ikke nødvendigvis legemiddelindusert) er ikke-farmakologisk og det foreligger ikke etablert legemiddelbehandling av bruksisme som bivirkning. Ikke-farmakologiske behandlingsalternativer inkluderer blant annet orale hjelpemidler (munnbeskytter, skinne), kognitiv atferdsterapi og fysioterapi (7).

Forfatterne av en systematisk litteraturgjennomgang av SSRI-assosiert bruksisme inkluderte 46 pasienter. Det var flest kasuistikker vedrørende SSRI, men også andre antidepressive legemidler var representert i analysen. Seks ulike SSRI var representert i materialet (citalopram, escitalopram, fluoksetin, fluvoksamin, paroksetin og sertralin). Fluoksetin (tolv tilfeller), venlafaksin og sertralin (sju tilfeller hver) var de legemidlene som hadde flest rapporter vedrørende bruksisme knyttet til seg (2). De vanligste intervensjonene var å legge til buspiron (n=20), seponering av legemidlet (n=12) og dosereduksjon (n=7). Buspirondoseringen varierte vanligvis fra 5-30 mg, administrert i en til tre doser per dag (2).

Oppslagsverket UpToDate angir også at buspiron har vært brukt som behandling i flere tilfeller med legemiddelindusert bruksisme, med god effekt (3). Buspiron har likevel ikke konsekvent ført til bedring av bruksisme og det er nødvendig med store randomiserte kliniske studier for å avgjøre om behandlingseffekten av buspiron er klinisk signifikant (5). Buspiron er et anxiolytikum og har ikke god evidens for effekt eller godkjent indikasjon til bruk mot bruksisme Ved rekvirering utenfor godkjent indikasjonsområde påtar forskrivende lege seg et særskilt ansvar, spesielt med hensyn til pasientens sikkerhet.

Dosereduksjon av det forårsakende legemidlet har i enkelte tilfeller ført til bedring av bruksisme (3). Seponering av legemidlet er et annet alternativ, men vil ikke alltid være mulig. Spontan remisjon av fluoksetinindusert bruksisme er rapportert i en kasuistikk, uten reduksjon i dosen eller seponering av fluoksetin (3). I enkelte tilfeller kan det følgelig være hensiktsmessig å avvente og se om bivirkningen reduseres eller forsvinner uten endring i doseringen.

Bytte til et annet SSRI kan også være et alternativ (5). Det er likevel ikke faglig grunnlag for at en kan oppnå reduksjon av risiko for bruksisme gjennom valg av konkrete SSRI.

Også andre farmakologiske behandlingsalternativer er foreslått for behandling av bruksisme (2, 8). Forfatterne av en systematisk litteraturgjennomgang konkluderer med at det er utilstrekkelig bevis for effekt av farmakoterapi mot søvn-bruksisme (8). Vi har ikke funnet noen randomiserte, kontrollerte kliniske studier som sammenligner ulike behandlingsalternativer ved SSRI-assosiert bruksisme.

Referenser:
  1. RELIS database 2013; spm.nr. 2838, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  2. Garrett AR, Hawley JS. SSRI-associated bruxism: A systematic review of published case reports. Neurol Clin Pract 2018; 8: 135-141.
  3. Gerstner GE. Sleep-related bruxism (tooth grinding). Version 7.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 18. september 2020).
  4. Hirsch M, Birnbaum RJ. Selective serotonin reuptake inhibitors: Pharmacology, administration, and side effects. Version 55.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 16. mars 2020).
  5. Goodchild JH, Donaldson M. The intersection between stress and drug-induced bruxism. Gen Dent 2021; 69: 12-5.
  6. Uca AU, Uğuz F et al. Antidepressant-Induced Sleep Bruxism: Prevalence, Incidence, and Related Factors. Clin Neuropharmacol 2015; 38: 227-30.
  7. Bruxism. In: BMJ Best practice. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 20. april 2021).
  8. Macedo CR, Macedo EC et al. Pharmacotherapy for sleep bruxism. Cochrane Database Syst Rev 2014; (10): CD005578.