Deksklorfeniramin og amming.
Fråga: En kvinne som nylig har født er under hele svangerskapet behandlet med Polaramin(R) [deksklorfeniramin]. Kan hun også amme under behandling med deksklorfeniramin, eller eventuelt et annet antihistamin? Behandlingen er for et kronisk utslett, trolig angioneurotisk ødem.
Svar: Søk i databaser (Drugline, MedLine, Embase og Micromedex) har ikke gitt opplysninger om deksklorfeniramin og amming. Det har heller ikke gjennomgang av relevant litteratur (1,2).
Norsk legemiddlehåndbok for helsepersonell (1) oppgir at det mangler data for deksklorfeniramin og amming, og for antihistaminer generelt nevnes det at de vanligste bivirkningene ammende mødre har rapportert er døsighet eller irritabilitet hos det ammende barnet. Det anbefales å unngå førstegenerasjons antihistaminer på grunn av deres sederende egenskaper og velge et andregenerasjons antihistamin med lav passasje til brystmelk. Det er stor variasjon mellom antihistaminene, gamle som nye, og passasje til brystmelk.
Micromedex (3) oppgir at årsaken til advarsel mot bruk av antihistaminer under amming trolig skyldes mistanke om påvirkning av prolaktinnivåene og dermed melkeproduksjonen, men at det ikke er dokumentert bivirkninger av antihistaminbruk hos mor for det ammende barnet.
Det gis noe uklare opplysninger om for eksempel loratadin, som produsenten hevder går over i morsmelk , samme konsentrasjon som man finner i plasma (4). Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell (1) oppgir at overgangen til morsmelk er minimal (< 2%) og at dette kan benyttes av ammende mødre. Briggs og medarbeidere (2) oppgir at både loratadin og metabolitten deskarboetoksyloratadin går over i morsmelk og gjenfinnes i omtrent samme konsentrasjon der som i plasma. Den relative vektjusterte dose (mg/kg) barnet får i seg er langt mindre. En studie der seks ammende kvinner fikk 40 mg loratadin som engangsdose viste at den relative vektjusterte dosen et barn på 4 kg ville fått i seg var 0,46% av dosen mor fikk.
Ettersom det er svært mangelfulle data på bivirkninger hos barn som får brystmelk av mødre behandlet med deksklorfeniramin spesielt og antihistaminer generelt, kan det ikke sikkert sies hvordan dette vil påvirke barnet. Generelle retningslinjer (1) anbefaler å la mor amme selv om hun bruker legemidler, da nytten av morsmelk som regel er større enn faren for legemiddelpåvirkning. Barnet bør allikevel observeres for mulig påvirkning av mors legemiddelbruk.
Konklusjon
Det er ikke funnet data for påvirkning av barn som får brystmelk av mødre som behandles med deksklorfeniramin eller om deksklorfeniramins eventuelle overgang til morsmelk. Dermed er det ikke mulig å si hvorvidt dette vil kunne gi bivirkninger hos barnet. Loratadin er i en liten studie vist å gi ammende barn en svært lav relativ vektjustert dose, og anses som trygt å bruke under amming.
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no (26. juni 2002).
- Briggs GG et al, editors. Drugs in Pregnancy and Lactation. A Reference Guide to Fetal and Neonatal Risk 2002; 6th ed.: 382-3, 808-10.
- Drugdex® System. Drug consult. Antihistamine excretion in breast milk. MICROMEDEX® Healthcare Series Vol. 113 expires 9/2002.