

Menopausal hormonterapi og syklisk gestagen
Fråga: Til hvilke kvinner skal man gi syklisk gestagen minst hver 3. måned, som ledd i menopausal hormonterapi (MHT)?
Sammanfattning: Den sykliske gestagentilførselen med påfølgende bortfallsblødning gis til kvinner med bevart livmor som får østrogenbehandling i perimenopausal fase, for redusere risiko for endometriehyperplasi. Perimenopausale kvinner som ikke ønsker å bruke Mirena hormonspiral, bør tilbys sekvensiell gestagen-behandling ved ønske om MHT. Ved å gi gestagentillegg i 14 dager for eksempel hver 3. måned reduseres brystvevets eksponering for gestagener. MHT har ikke prevensjonseffekt. Barriereprevensjon anbefales til kvinnen er sikkert postmenopausal.
Svar: MHT består av østrogen og eventuelt gestagen. Østrogen reduserer vasomotoriske symptomer (VMS) og gis kontinuerlig. Gestagen reduserer endometrieproliferasjon (som følge av østrogen), motvirker utvikling av endometriekreft og må gis til pasienter med intakt livmor. Gestagenet kan gis enten sekvensielt eller kontinuerlig. Sekvensiell MHT (syklisk bruk av gestagen) er viktig før og rundt menopausen for å sikre bortfallsblødninger. I tillegg kan kvinnen få uregelmessige gjennombruddsblødninger under kontinuerlig MHT med et kombinasjonspreparat, og bør derfor alltid starte med sekvensiell MHT perimenopausalt (1).
Kombinasjonen av østrogen og gestagen gir høyere brystkreftrisiko enn bruk av østrogen alene, siden gestagenet er hovedårsak til økt brystkreftrisiko. Et kontinuerlig regime gir sannsynligvis høyere risiko for brystkreft enn et sekvensielt regime, og dette bidrar også til at man foretrekker å gi sekvensielt regime i 1-2 år perimenopausalt. Gestagen gis da 10-14 dager per syklus og vil medføre en månedlig bortfallsblødning. Et alternativ er å gi gestagentillegg i 14 dager for eksempel hver 3. måned (lang syklus) for å redusere brystvevets eksponering for gestagener (1-3). Dokumentasjon for beskyttelse mot endometriekreft ved dette regimet er begrenset (4).
De som vil unngå bortfallsblødninger kan behandles med et kontinuerlig regime, men enkelte vil da kunne få gjennombruddsblødninger. Et godt alternativ for de som ikke ønsker bortfallsblødninger kan være å bruke østrogen med tillegg av gestagenholdig livmorinnlegg (Mirena, godkjent i inntil fem år for endometriebeskyttelse) (1-3). MHT fungerer ikke som prevensjon grunnet lavere innhold av østrogen enn i kombinasjons-p-piller. Hvis kvinnen ikke ønsker livmorinnlegg er samtidig barriereprevensjon er anbefalt dersom man har behov for prevensjon perimenopausalt. Bruken bør vare til ett år etter inntrådt menopause.
Etter 1-2 år med sekvensiell MHT kan kvinner som vil unngå bortfallsblødninger gå over til et kontinuerlig regime, men perimenopausale kvinner vil da kunne få gjennombruddsblødninger (1). Dersom man får gjennombruddsblødninger ved kontinuerlig MHT kan man bytte tilbake til sekvensiell behandling, i for eksempel ett år til, før man kan prøve med en ny overgang til kontinuerlig MHT.
- KUPP - Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter. Riktigere bruk av menopausal hormonterapi (MHT). https://legemidler.no/ (Publisert: august 2021).
- Santen RJ, Heitjan DF et al. Approach to Managing a Postmenopausal Patient. The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, 2020; 105 (12): 3792-806.
- Langaas HC, Espnes KA. Menopausal hormonterapi (MHT) - Hva er status i 2021? https://relis.no (Publisert: 14. september 2021).
- Norsk gynekologisk forening. Veileder gynekologi. https://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening/Veiledere/ (Publisert: 2021)