Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Virkningsmekanisme fenazon+koffein



Fråga: En kvinne har ved bruk av ulike NSAID reagert på virkningsmekanismen av disse. Det er ikke snakk om allergi. Reaksjonen har et rolig forløp, men er ekstremt ubehagelig. Hun hovner i ansiktet og blir utmattet. Ved test utført ved Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet (RAAO) undersøkte de ibuprofen, som hun ble dårlig av. Ved test på acetylsalisylsyre (Albyl-E) i lave doser gikk det fint. Hun har brukt indometacin, med dårlig resultat, og har reagert svakt på paracetamol. Hun tåler andre legemidler, men ønsker å kunne bruke noe ved for eksempel vond nakke. Kan fenazon+koffein være et alternativ? Likner virkningsmekanismen på de øvrige legemidlene hun har reagert på?

Sammanfattning: Vi har ikke funnet informasjon til å kunne utelukke at pasienten også vil reagere på fenfazon+koffein. Fenazon skiller seg strukturelt fra øvrige NSAID og paracetamol. Fenazon antas å virke hovedsakelig i CNS, og ved å hemme COX 1-, 2- og 3-enzymer involvert i prostaglandinsyntesen slik som de øvrige smertestillende legemidlene pasienten har forsøkt tidligere.

Svar: Fenazon her analgetisk og antipyretisk effekt omtrent som acetylsalisylsyre i tilsvarende dose, og i tillegg en viss antiinflammatorisk effekt (1, 2, 3). I følge Martindale klassifiseres fenazon som et NSAID (4), mens det i Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell er angitt som et ikke-opioid analgetikum (2).

I den godkjente norske preparatomtalen til fenazon+koffein er indikasjonene hodepine, tannpine og menstruasjonssmerter (1). Fenazon har likevel lang tradisjon for bruk mot smerte og feber ved nervesmerter, muskelsmerter, migrene og andre hodesmerter, kronisk revmatisme og nervebetennelse (5). Fenazon antas å virke hovedsakelig i sentralnervesystemet (CNS), og øker smerteterskelen ved å hemme syklooksygenase (COX) 1-, 2- og 3-enzymer involvert i prostaglandinsyntesen (6, 7, 8). Reduksjon av feber tilskrives vanligvis en effekt på det serotoninmedierte temperaturreguleringssenteret i nervesystemet (5). Vi har ikke funnet beskrevet noen mer detaljert virkningsmekanisme.

COX-hemmere utgjør en heterogen gruppe legemidler med ulike kjemiske strukturer. Ibuprofen, naproksen og ketoprofen er propionsyrederivater mens diklofenak og ketorolak klassifiseres under eddiksyrederivater. Oksikamer (piroksikam og meloksikam), nabumeton, acetylsalisylsyre og paracetamol hører til fire ulike kjemiske grupper. Koksiber utgjør en egen strukturell gruppe (9). Fenazon er et pyrazolonderivat, og skiller jeg strukturelt fra både paracetamol og ibuprofen (7, 9).

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Fenazon-Koffein. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 31. juli 2021).
  2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Fenazon-koffein. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 30. juni 2020).
  3. RELIS database 2020; spm.nr. 12360, RELIS Sør-Øst. (www.resli.no)
  4. Brayfield A, editor. Martindale: The complete drug reference (online). Phenazone. In: Micromedex® 2.0. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: dd. måned åååå).
  5. Fidjeland LES, Neteland N et al. Fenazon+koffein -renessanse eller en siste krampetrekning. bachlor oppgave i farmasi 2005. https://www.farmasihistorie.com/artikler/fenazon.pdf
  6. Drugbank Online (Canada). Antipyrine. https://go.drugbank.com/drugs/ (Sist oppdater 28. september 2021).
  7. National Library of Medicine (USA). PubChem. Antipyrine. http://pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/ (Søk: 22.oktober 2021).
  8. Collares EF, Troncon LEA. Effects of dipyrone on the digestive tract. Braz J Med Biol Res 2019; 52: e8103.
  9. RELIS database 2019; spm.nr. 7667, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)